Spørsmål fra leserne

◼ Hvorfor har Vakttårnet i de senere år ikke benyttet den tidligere katolske presten Johannes Grebers oversettelse?

Denne oversettelsen ble av og til sitert til støtte for den måten New World Translation og andre autoritative bibeloversettelser gjengir Matteus 27: 52, 53 og Johannes 1: 1 på. Men som det fremgår av forordet til 1980-utgaven av Johannes Grebers oversettelse av Det nye testamente, satte Greber sin lit til hjelp fra «Guds åndeverden» for å få klargjort hvordan han skulle oversette vanskelige passasjer. Det sies der: «Hans kone, som er et medium for Guds åndeverden, formidlet ofte de riktige løsningene fra Guds budbringere til pastor Greber.» Vakttårnet anser det som upassende å gjøre bruk av en oversettelse som har en slik nær tilknytning til spiritisme. (5. Mosebok 18: 10—12) Den gransking og forståelse som ligger til grunn for gjengivelsen av de nevnte skriftstedene i New Word Translation, er pålitelig og fornuftig og trenger derfor ikke støtte fra Grebers oversettelse for å bli tillagt vekt. En har ikke tapt noe på å slutte å bruke hans oversettelse.

◼ Hva betyr det som står i Hebreerne 1: 7 (NW) om at Gud «gjør sine engler til ånder og sine offentlige tjenere til en ildslue»?

Apostelen Paulus kom med denne uttalelsen i Hebreerne 1: 7 mens han stilte englene opp som en kontrast til Guds Sønn. Han siterte her Salme 104: 4.

Ettersom alle englene er åndeskapninger, som ikke har kjødelige legemer, må vi trekke den slutning at disse versene ikke sikter til den slags organisme englene har, når det der sies at Gud «gjør sine engler til ånder». For å forstå denne uttalelsen må vi i stedet ta den grunnleggende betydning av ordet «ånd» i betraktning. De opprinnelige ordene som blir gjengitt med «ånd», nemlig det hebraiske ruahh og det greske pneuma, har grunnbetydningen «å ånde eller blåse». Avhengig av den sammenheng disse ordene står i, kan de gjengis med «vind» eller «virksom kraft». Følgelig er tanken i Hebreerne 1: 7 og Salme 104: 4 tydeligvis at Gud gjør sine usynlige engler til åndelige styrker eller mektige krefter i sin tjeneste. Han kan også bruke dem som «en ildslue» eller «en fortærende ild» (NW) når han setter dem til å fullbyrde sine flammende dommer.