«Verden slik de kjente den, endte»

Jehovas vitner er ut fra Bibelen blitt overbevist om at vi har levd i de «siste dager» siden det kritiske året 1914. (2. Timoteus 3: 1—5; Matteus 24: 3—14)a Mange historikere og kommentatorer har imidlertid også gitt uttrykk for at 1914 var et vendepunkt i menneskenes historie. Spaltisten Joe Chapman skrev for eksempel om «Den store krigen» i avisen The Spectator, som kommer ut i Ontario i Canada:

«Så uskyldig, så lykkelig uvitende verden var i august 1914!

Og nå kan den første verdenskrig virkelig kalles ’stor’ på mange måter, ikke minst i en makaber betydning.

Det var den første krigen som med rette kunne kalles en verdenskonflikt. Nesten alle viktige nasjoner var innblandet. Det ble kjempet på mange fronter. Slagene stod overalt, til og med i arktiske strøk og i de stekende varme junglene.

Det var den første ’totale krig’. Hele nasjonen var sterkt engasjert, og sivilbefolkningen hadde med sin samlede innsats en vesentlig andel i krigen.

Det var den første krigen hvor teknologien spilte en så stor rolle. Ingen annen krig har i så stor utstrekning lansert så mange nye våpen: Maskingeværet, tanken, flyet, ubåten, giftgassen, motortransporten, telefonen og andre hjelpemidler. Dessuten ble artilleriet benyttet i stor målestokk. Det var med andre ord den første av våre moderne kriger.»

Chapman sa dessuten: «Krigen var ikke bare et vendepunkt i militaristisk og teknologisk henseende. Den var også en sosial og kulturell revolusjon. Det gammeldagse levesettet ble fullstendig ødelagt.» Etter å ha betraktet «verden før 1914» og de forandringene som har funnet sted siden da, sa han videre med tanke på den virkning den første verdenskrig hadde på samfunnet:

«Det ser ut til at ikke engang den annen verdenskrig med nazistenes nye omfang av brutalitet og atombombens massakrer hadde så sterk virkning på oss som den første verdenskrig hadde.

Vi hadde på en eller annen måte forsont oss med tanken på total krig, og det gjorde oss ufølsomme. Derfor hadde verken Hiroshima eller Dresden den samme virkning på oss som det forferdelige blodbadet ved vestfronten hadde.

Det er kanskje derfor det er noe spesielt ved veteranene fra den første verdenskrig. Sammenlignet med veteranene fra 1945 virket det som om de hadde mye større vanskeligheter med å finne seg til rette i verden igjen etter krigen. De var på ingen måte forberedt på den harde virkeligheten i skyttergravene; ikke noe som har funnet sted siden da, kan sammenlignes med det de opplevde.»

De som drog ut i krigen i 1914, virket så troskyldige. Chapman sa angående dette:

«De trodde at dette skulle bli moro, men de skulle snart få øynene opp. Verden slik de kjente den, ble aldri den samme igjen. Verden slik de kjente den, endte virkelig på mer enn en måte den gang for 65 år siden. Det tok sin tid før vi andre begynte å skjønne det.»

[Fotnote]