Spørsmål fra leserne

● Boken En kommentar til Jakobs brev sier på side 46: «Foruten at Jehova er de kristnes Gud, er han deres Far, for han har avlet dem ved sin ånd for at de skal være hans sønner.» Og spørsmålet til dette på side 55 lyder: «I hvilken forstand er Gud også de kristnes Far?» Betyr dette at alle innviede og døpte kristne er blitt avlet av Guds hellige ånd for å være hans sønner?

Nei, vi bør ikke trekke en slik slutning av dette, som om vi skulle ha fått en ny forståelse av dette spørsmålet. En slik forståelse ville være i strid med Bibelens lære om at det er to atskilte klasser med hvert sitt håp som oppnår frelse, nemlig en himmelsk klasse og en jordisk klasse. En kommentar til Jakobs brev tar det i stedet for gitt at den som leser Jakob 1: 1 og de kommentarer som blir gitt til uttrykket «de tolv stammer» i dette verset (se side 13), er klar over at det er det begrensede antall som utgjør det åndelige Israel, som blir avlet av Guds ånd til å være hans sønner. — Gal. 6: 16; Åp. 14: 1.

For å unngå tvetydighet kunne boken ha satt inn ordet «salvede» i denne setningen midt på side 46. Setningen kunne således hatt denne ordlyden: «Foruten at Jehova er de salvede kristnes Gud, er han deres Far, for han har avlet dem ved sin ånd for at de skal være hans sønner.» Da kunne spørsmålet på side 55 til denne delen ha lydt: «I hvilken forstand er Gud også de salvede kristnes Far?»

Kristenheten, som lærer at mennesket har en udødelig sjel, at alle kommer enten til himmelen eller til helvete (eller skjærsilden) når de dør, og at jorden en dag vil bli ødelagt av ild, holder ikke fram noe jordisk håp for noen av Guds trofaste tjenere. Men de som har en klar forståelse av Jehovas hensikter med jorden og menneskene, er overbevist om at hele jorden en dag vil bli et paradis, befolket med trofaste mennesker som tjener Gud.

I denne forbindelse kan vi også merke oss at selv om Jehova Gud på en spesiell måte er de åndsavlede, salvede kristnes Far (Rom. 8: 14—17; 1. Joh. 3: 2), omtaler Bibelen ham også som Far til dem som har et jordisk håp. Jesaja 63: 16 sier således: «Du er da likevel vår far! Abraham kjenner oss ikke, og Israel vet ikke om oss. Men du, [Jehova], er vår far.» Derfor kan alle som tilhører den ’store skare’ av «andre får», med rette be: «Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig.» — Matt. 6: 9; Joh. 10: 16, EN; Åp. 7: 9.