Hvor fører den brede vei?

Da den katolske teologen Andrew M. Greeley drøftet den «påstand at katolisismen er en reglenes religion, og at du må holde alle reglene for å være katolikk», sa han: «Det er ikke tilfelle, og det har aldri vært tilfelle. Du kan bryte alle slags regler og fortsatt være katolikk.» Han nevnte et eksempel: «Én vil kanskje, i likhet med meg, ikke godta førekteskapelige tilfeldige forbindelse. Én vil kanskje mene at det er syndig, noe det kanskje er. Men det behøver ikke derfor nødvendigvis bety at de som godtar en slik oppførsel, mister sin rett til å være medlem av kirken. De som lever på en slik måte, blir heller ikke kastet ut. . . . Katolisismens genialitet har alltid vært å trekke opp romslige grenser og ta med så mange som mulig i fårekveen.»

Men kan denne katolske filosofien betegnes som «genialitet»? Jesus svarer: «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port, og bred er den vei som fører til undergangen, og mange er de som slår inn på den. Men trang er den port, og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.» —  Matt 7: 13, 14 Erik Gunnes’ oversettelse.

Følgende formaning viser hvordan Gud betrakter slike som praktiserer den slags: «Dere skulle unngå å ha samkvem med slike som bærer kristennavn, og likevel er usedelige, begjærlige eller avgudsdyrkere, spottere, drukkenbolter eller svindlere, — og ikke engang spise sammen med dem. . . . Så ’støt da den onde ut av deres samfunn’.» — 1. Kor. 5: 11, 13, Erik Gunnes’ oversettelse.