Jesus som lydtekniker

Auguste Raes’ bok Isolation Sonore et Acoustique Architecturale (Lydisolering og arkitektonisk akustikk) inneholder et kapittel om å tale i friluft. Det er interessant å legge merke til følgende under overskriften «Evangelieforkynnelse»:

«Et skriftsted i evangeliet sier: ’Jesus steg opp i en av båtene . . . og bad ham [Simon] legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.’ — Luk. 5: 3.

Det er ikke noe som tyder på at det har skjedd noen nevneverdig endring av skråningene ved Gennesaret-sjøen siden disse begivenhetene fant sted. La oss da anvende det som sies i dette skriftstedet, på de mest vanlige konturene av disse skråningene i dag. . . .

Alle de mest gunstige faktorer for lydmottaging er til stede. For det første kan hele tilhørerskaren se taleren og motta lyden direkte. På grunn av skråningene er forholdet det at jo lenger borte fra taleren folk sitter, jo høyere befinner de seg oppe i skråningene. Den rolige vannoverflaten på en sjø er dessuten den aller beste reflektor. Lyd som blir reflektert på denne måten, følger en bane som ligger meget nær opptil den som direkte lyd følger. . . . tydeligheten er usvekket med en forsterkning på seks desibel. Denne reflektoren ligger i samme retning som stemmen blir båret, nemlig foran taleren.

Til slutt kan vi si at vi her har et eksempel som understreker en viktig praktisk regel: taleren må ikke befinne seg for nær tilhørerne.»

Da Vakttårnets bibelskole Gilead lå i den nordlige delen av staten New York, pleide den læreren som underviste i talekunst, å illustrere dette prinsippet ved å tale tvers over en liten dam til elevene, som satt i et amfiteater på den andre siden.