Bibelsk undervisning i verdens minste republikk
I NORD-ITALIA, ikke så langt fra Adriaterhavet, ligger verdens minste republikk. Den dekker et område på 61 kvadratkilometer. Vi snakker om San Marino, en uavhengig republikk som på alle kanter er omgitt av Italia.
Når vi kommer inn i hovedstaden, som også heter San Marino, blir vi straks slått av hvor mange bygninger den har i middelaldersk stil. Ifølge tradisjonen ble republikken grunnlagt i det fjerde århundre etter Kristus av en gråsteinsmurer ved navn Marinus fra Dalmatia (et kystlandskap i det nåværende Jugoslavia). Han flyktet dit for å unngå den romerske keiser Diokletians forfølgelse av de kristne.
Jehovas vitner begynte å arbeide i San Marino for omkring 20 år siden. I slutten av 1950-årene begynte en eldre mannlig sykepleier fra Italia å dele Bibelens sannheter med dem som bodde i republikken. Dette skjedde ikke uten motstand. Det hendte flere ganger at katolske prester egget opp det lokale politi til å eskortere ham til grensen med befaling om ikke å komme tilbake. Men sykepleieren var fast besluttet på å etterligne de modige kristne som er omtalt i Bibelen, og ønsket å «lyde Gud mer enn mennesker». (Apg. 5: 29) Han fortsatte å snakke med folk i San Marino om Bibelens sannheter.
Hans arbeid var ikke forgjeves. En eldre kvinne lyttet oppmerksomt til hans bibelske budskap. Med tiden innså hun at det hun lærte, var sannheten, og ble døpt. Noen andre i hennes familie var i begynnelsen imot Jehovas vitner, men senere tok de det samme standpunkt som hun. I august 1968 hadde den lille gruppen av vitner i San Marino vokst til ni. Første gang en reisende representant for Selskapet Vakttårnet besøkte den, var det 31 til stede for å høre foredraget hans. På den tiden hadde de sin Rikets sal i italiensk område, like over vestgrensen.
Med tiden ble noen av San Marinos innbyggere Jehovas vitner. På denne måten ble det lagt et solid grunnlag for framtidig økning. De lokale vitnene kunne forkynne fritt i området. I begynnelsen prøvde politiet å stanse dem. Men da de fikk vite at de var borgere av San Marino, la de ikke lenger noen hindringer i veien. De kunne fritt forkynne offentlig og fra hus til hus.
I 1971 var det blitt 17 Jehovas vitner i San Marino. Det året anbefalte Selskapet Vakttårnets italienske avdelingskontor at gruppen ble organisert som en menighet. I 1972 ble Rikets sal flyttet til San Marino. Myndighetene gav tillatelse til at en av regjeringens bygninger, Kursaal, ble brukt til det første kretsstevnet som Jehovas vitner holdt i San Marino. For en glede det var for de lokale vitnene å se at det var hele 1749 til stede, og at 35 ble døpt!
Nå har menigheten i San Marino vokst til 70. Under feiringen av høytiden til minne om Kristi død i 1980 var det 134 til stede, og det utgjorde en for hver 151 innbyggere i republikken. For øyeblikket er det ett vitne for hver 257 innbyggere i San Marino.
Selv om katolske prester i republikken fra tid til annen angriper Jehovas vitners arbeid fra prekestolene, reagerer innbyggerne ofte positivt på vitnenes bibelske budskap. De som tar budskapet fra Guds Ord alvorlig, finner at det har en enestående virkning på deres liv.
For en tid siden traff vitnene en kvinne som viste oppriktig interesse da de kom til henne i sitt arbeid fra hus til hus. Det ble holdt regelmessige bibelske drøftelser med henne, og med tiden ble hun døpt. Hennes svigermor ble også et vitne. I begynnelsen stilte de andre i familien seg likegyldig til Bibelen, fordi de var så opptatt med sitt verdslige arbeid. Men to av de eldste fra menigheten foretok noen vennlige besøk hos dem og fikk etter en tid i stand regelmessige bibelske drøftelser med dem. Som følge av dette har nå åtte personer i familien gitt uttrykk for at de ønsker å bringe sitt liv i harmoni med Bibelens prinsipper.
En kvinne i denne familien møtte sterk motstand i sine bestrebelser for å forstå Guds inspirerte Ord. Ja, en katolsk prest fikk overtalt henne til å undertegne en erklæring om at hun ikke lenger ville studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Deretter giftet kvinnen seg og flyttet til utlandet. Senere kom hun imidlertid tilbake til San Marino, og hun begynte da med en gang å undersøke Bibelen igjen. «Det går ikke an å glemme sannheten,» sa hun. I begynnelsen motarbeidet hennes mann henne. Men så bestemte han seg for selv å undersøke Guds Ord, og han ble overbevist om at det inneholdt sannheten. Takket være Bibelens evne til å forandre folks liv til det bedre er denne familien nå forent i tilbedelsen av den sanne Gud, Jehova.
Jesus sa om det arbeid de sanne kristne i første rekke skulle være opptatt med: «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag.» (Matt. 24: 14) Vi er glad for å kunne si at dette arbeidet også blir utført i verdens minste republikk.