«Intet våpen som blir smidd mot deg, skal ha framgang»
JEHOVAS ord i Jesaja 54: 17 (EN) er blitt oppfylt gang på gang opp gjennom århundrene. Ja, oppfyllelsen av disse ordene kan også få en morsom karakter, slik følgende rapport fra et afrikansk land hvor Jehovas vitner blir forfulgt, viser:
’I byen K________ sendte de lokale myndigheter ut soldater for å arrestere en gruppe Jehovas vitner, som de ønsket å avhøre. Dagen etter ble cirka 80 vitner, menn og kvinner, omringet og brakt til distriktet. Etter at myndighetene i dette distriktet hadde avhørt vitnene, ble det avgjort at mennene skulle straffes før de ble satt i fengsel. De ble beordret til å løpe fem runder rundt et enormt område, og soldatene ble pålagt å holde følge med dem for å se til at de ikke stoppet opp, og at de ikke tok noen snarveier. Tanken var å slite dem ut, få dem til å miste fatningen og svekke deres tenkeevne.
De lokale myndigheter glemte en ting — de arresterte vitnene bodde i jungelen. Trass i at enkelte av dem var oppe i årene, var de vant til å løpe, for de jaktet på dyr for å skaffe seg mat. Så tanken på å løpe fem runder rundt byen i følge med soldater, gjorde ikke dem motløse. De foretrakk det framfor å bli slått. Det var snarere soldatene som mislikte tanken på å måtte løpe for å holde øye med vitnene.
Mot slutten av første runde løp Jehovas vitner fortsatt lett. Men soldatene bad dem om å sakke på farten og bare løpe fortere når myndighetspersonene så dem. Vitnene svarte at «de bare gjorde det de hadde fått beskjed om», og litt etter litt sakket soldatene bakut. Før lang tid var gått, måtte vitnene løpe alene.
På den andre runden begynte noen av vitnene å bli trette. Men de fortsatte trofast å løpe. Hvor overraskende var det ikke at en eldre bror på cirka 60 år på dette stadium av løpet innhentet de andre og la seg foran dem! Flere og flere tilskuere var nå blitt interessert i det som fant sted, og de som hadde samlet seg, begynte å rope og heie. Det hele fikk et komisk preg — en eldre mann lå i teten og ikke en soldat å se. Selv enkelte av myndighetspersonene måtte le da de så dette synet.
Da myndighetspersonene så at selv vitnene likte «sporten», og at alle hadde løpt og ingen hadde forsøkt å unnslippe, og spesielt at en eldre mann hadde løpt fra alle de andre, syntes de synd på dem, stoppet løpet og løslot dem. Vitnene på sin side benyttet anledningen til å forkynne for tilskuerne. Deretter drog de og deres koner tilbake til landsbyene. Alle anklager var glemt.