Guds navn i norske kirkebygninger

Selv om navnet «Jehova» sjelden eller aldri nevnes i kirkene her i landet, forekommer det ofte i utsmykningen av kirkebygninger. Over inngangsdøren til Sør-Fron kirke i Gudbrandsdalen står det for eksempel «Iehova». Mer vanlig er det imidlertid å finne navnet skrevet med hebraiske bokstaver. I boken Den lutherske ikonografi inntil 1800 av Sigrid Christie står det:

«Jahvetegnet, (Jehovategnet), Herrens navn, skrevet med hebraiske tegn, forekommer hyppig i vår eldre etterreformatoriske kirkekunst, riktignok ofte med ukorrekt tegngjengivelse. Det eldste kjente eksempel er på epitafiet fra 1585 i Mariakirken i Bergen hvor det står i gavlfeltet. . . . Vi finner det også på Seljord-tavlen fra 1588. Videre er tegnet gjengitt på et epitafium fra ca. 1620 fra ukjent kirke i Stavanger Museum, i altertavlen fra 1608 i Sokndal, . . . og på minnetavlen fra 1633 over kirkeoppførelsen i Kvernes.

I Seth Bogarths maleri i Hadsel av den rikes og den fattiges bønn sees tegnet i skyen, og i Barach Bogarths fremstilling på Dønnes-galleriet retter Spes sin bønn mot tegnet. I Hendtzschels fremstilling av Jesu dåp på altertavlen i Vats kirke, flyr duen ned fra tegnet, . . . I familieportrettet i Tausan-epitafiet fra 1676 i Stavanger domkirke sees tegnet i skyen øverst. I altertavlen i Svarstad står duen øverst, derunder tegnet og nederst Smertensmannen.

I løpet av 1700-årene får tegnet en stadig hyppigere anvendelse i altertavlebekroningene. I altertavlen i Akershus slottskirke fra 1743 sees det i krans av englehoder.

Tegnet er også anvendt i andre forbindelser. I Østre Gausdal kirke stråler det i skykrans i hvelvmaleriet fra 1736. Det er også hyppig anvendt i paramentikken i slutten av 1700-årene.»

I note nr. 751 blir det vist at tetragrammet forekommer på «altertavlene i Elverum (1736), Borge (1743), Aurskog (1768), Hov i Søndre Land (1782), Sande (1783), Vestre Slidre (1797), . . . rokokkoaltertavlene i Nøtterøy og Skjee, den klassisistiske tavle i Vallø m.fl. Videre står tegnet på orgelprospektet i Drøbak kirke og i Vallø kirke». Og ifølge note nr. 752 blir det anvendt i et «antependium fra 1758 i Fluberg, fra 1782 i Langesund samt messehagel i Mo i Rana». — Bind II, sidene 191, 255.