Enhet blant brødre — en velsignelse
ENHET er i sannhet en velsignelse. Ved manges forente anstrengelser kan det utrettes langt mer enn det ett menneske kan klare alene. Mennesker som kommer godt overens, finner stor glede i å arbeide sammen.
David skrev under inspirasjon om den velsignelse som enhet blant brødre er. Ettersom alle israelittene var brødre, etterkommere av Jakob, gjaldt Davids ord i Salme 133 i virkeligheten hele nasjonen. Innviede kristne i vår tid tilhører et verdensomfattende samfunn av brødre og bør derfor bestrebe seg på å bevare den enhet som salmisten beskriver. «Se, hvor godt og hvor velbehagelig det er at brødre bor sammen i enhet! Det er som når kostbar olje på hodet renner ned i skjegget, renner ned i Arons skjegg og over sømmen på hans kjortel. Det er som når dugg fra Hermon faller på Sion-fjellet. For der skjenker [Jehova] velsignelse og liv for alle tider.» — Sal. 133: 1—3, vers 1 fra NW.
Alle Israels stammer hadde mulighet til å bo sammen i enhet når de kom sammen i Jerusalem for å feire de tre årlige høytidene. Selv om de kom fra forskjellige stammer, utgjorde de en familie av brødre. Det hadde en velbehagelig og gagnlig virkning at de var sammen. Virkningen av at de bodde sammen i enhet, var lik virkningen av kostbar salvingsolje, som var en forfriskende væske med en behagelig, varig aroma. Den oljen som ble utøst over Arons hode, rant nedover det lange skjegget hans og over sømmen på kjortelen. Det at israelittene var sammen, hadde likeledes en gagnlig virkning som trengte igjennom til hele det forsamlede folket. Det førte til at misforståelser ble oppklart, og at fordommer ble fjernet. Det var som om denne kostbare oljen hadde gjennomtrengt alt. Æren for dette tilkom naturligvis Jehova Gud, som er den som alle velsignelser kommer fra.
Når det er en slik enhet blant kristne brødre som den salmisten beskriver, er det ingen som krangler, går omkring og leter etter feil hos andre eller stadig beklager seg. Deres samvær er godt, gagnlig og oppbyggende. Ettersom de er forent med kjærlighetens bånd, viser de hverandre aktiv interesse og setter pris på å være sammen. Deres enhet bringer dem glede, for den bidrar til at de oppmuntrer og oppbygger hverandre. Eventuelle misforståelser eller problemer kan fjernes, idet alle i forening vender seg til Jehova Gud og i ydmykhet ber ham om veiledning og hjelp og tilgivelse for sine synder.
Det at Israel bodde sammen i enhet, var også som duggen på Hermon-fjellet. Dette fjellet rager 2700 meter over havet og har snø på toppen nesten året rundt. Hermons snøkledde topp bidrar til å fortette den dampen som dannes om natten, og på den måten blir det dannet rikelig med dugg, som bevarer vegetasjonen i den lange tørre årstiden. Kalde luftstrømmer fra Hermon kan også føre med seg damp så langt sør som til Sion-fjellet, hvor dampen fortettes til dugg. Salmisten kunne derfor med rette tale om at ’dugg fra Hermon falt på Sion-fjellet’. Dugg har en forfriskende virkning. Den bidrar til å bevare vegetasjonen.
Kristne brødres enhet er like forfriskende. Den har også kraft i seg til å bevare liv. Det kommer av at når utenforstående ser den kjærlighet som gjør seg gjeldende blant Guds sanne tjenere i vår tid, er det mange av dem som begynner å lure på hva som kan være kilden til denne enhet. De undersøker saken og begynner dermed å vandre på den vei som fører til liv.
Før den kristne menighet ble opprettet, var Sion eller Jerusalem sentret for den sanne tilbedelse. Ettersom dette var det sted Jehova Gud hadde valgt, var det der han skjenket velsignelse. Han, Kilden til alle velsignelser, bodde på en billedlig måte i helligdommen i Jerusalem; det kunne derfor sies at velsignelsene kom derfra. I denne forstand var hele Israels nasjons liv knyttet til Jerusalem eller Sion.
Ettersom den sanne tilbedelse ikke lenger er avhengig av noe bestemt geografisk sted, bør kjærligheten blant Guds tjenere komme til uttrykk overalt. (Joh. 4: 21, 23, 24) Det er denne kjærlighet som kjennetegner Jesu Kristi sanne disipler. Guds Sønn sa: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» (Joh. 13: 35) Vi bør virkelig bestrebe oss på å legge den slags kjærlighet for dagen, slik at vår enhet som troende brødre kan sammenlignes med velluktende salvingsolje og den forfriskende duggen på Hermon-fjellet.