Hva betyr ordspråket?

Alt ligger nakent for Jehova

«Dødsrikets avgrunn ligger åpen for [Jehova], hvor mye mer da menneskehjertet,» sier en av dem som skrev Ordspråkene. — Ordsp. 15: 11.

I overført betydning finnes det ikke noe som står lenger fra Jehova, den levende Gud, enn dødsriket eller sheol, graven, hvor de døde er. Det finnes mange som er blitt drept, og hvis døde legeme er blitt tilintetgjort og ikke begravd. De er alle ute av syne for menneskene, og de fleste av dem er glemt, som om de aldri hadde levd. Som Forkynneren 9: 5 sier: «De døde vet slett ingen ting. De får ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt.» Når det gjelder de enkeltes personlighet med alle dens variasjoner og særegenheter, er den ikke kjent av mennesker. Det finnes ingen jordisk beskrivelse av den.

Men for Jehova Gud er alt åpent. Salmisten sier: «Rer jeg leie i dødsriket, er du der.» (Sal. 139: 8) Ikke så å forstå at Gud straks er overalt, men han kan nå helt inn i graven og bringe ut de som er der. «Om de bryter seg inn i dødsriket, skal min hånd hente dem der . . . Om de gjemmer seg på Karmels topp, skal jeg lete dem opp og hente dem ned, og skjuler de seg på havets bunn for at jeg ikke skal se dem, byr jeg slangen å bite dem der,» sier Jehova om dem som forsøker å unnslippe hans dom. — Am. 9: 2, 3.

Gud vet hvor hver enkelt ligger begravd. Han vet også hvem som druknet i havet, døde på slagmarken eller ble kremert. (Åp. 20: 13) Han har kjennskap til hvert trekk hos de enkelte — hvordan de så ut, og hvilke karaktertrekk de hadde, både de trekk de har arvet, og de trekk de har ervervet seg. (Jevnfør Salme 139: 16.) Han vet hvem som bør få en oppstandelse. «Rettferdige og urettferdige . . . skal stå opp fra de døde,» sa apostelen Paulus, og Jesus Kristus kom med denne forsikringen: «Den time kommer da alle de som er i gravene [minnegravstedene, NW], skal høre hans [Jesu] røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom.» — Apg. 24: 15; Joh. 5: 28, 29.

Når Jehova har så grundig kjennskap til de døde, hvor lett er det da ikke for ham som har skapt menneskehjertet, å se alt det som bor i de nålevende menneskers hjerte? Gjennom profeten Jeremia sa Jehova: «Jeg, [Jehova], er den som gransker hjerter og prøver nyrer. Jeg lønner hver mann etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger.» (Jer. 17: 10) Ved sin tale og sine handlinger viser et menneske i stor utstrekning hva som bor i dets hjerte. Selv andre mennesker kan til en viss grad se dette. Hvor mye mer er ikke Jehova i stand til det! Etter at apostelen Paulus hadde gjort oppmerksom på hvordan Guds ord er levende og kraftig og i stand til å trenge igjennom og dømme hjertets tanker og planer, sier han: «Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for ham som vi skal stå til regnskap for.» — Hebr. 4: 12, 13.