Salmene

Hvor er dine øyne?

GUDS tjenere står ofte overfor problemer og vanskelige situasjoner. Da trenger de hjelp fra den Høyeste. Ber du oppriktige bønner til Jehova Gud om hjelp, og ser du hen til ham for å få veiledning?

Det er dette vi blir oppmuntret til å gjøre i Salme 123. Vi leser: «Jeg løfter mine øyne til deg, du som troner i himmelen.» (Sal. 123: 1) Ettersom den allmektige Gud troner i de høyeste himler, var det bare naturlig at salmisten sa at han løftet øynene når han vendte seg til Skaperen for å få nåde. Han illustrerte hvorfor han så hen til Jehova, med ordene: «Likesom trellen følger sin herres hånd med øynene. Likesom trellkvinnen følger hustruens hånd med øynene, slik retter vi blikket mot [Jehova] vår Gud, inntil han viser oss nåde. Vær oss nådig, [Jehova], vær oss nådig! For vi har fått mer enn nok av spott. Vi er mette av spott fra selvsikre folk, og av ringeakt fra de hovmodige.» — Sal. 123: 2—4.

Treller og trellkvinner følger nøye sin herres og sin husfrues hånd med øynene for å få rede på hva de vil. Herrens og husfruens hånd kan også beskytte trellene og skaffe dem de nødvendige ting til livets opphold. Guds tjenere ser likeledes hen til Gud. De ønsker å vite hva som er hans vilje i forskjellige spørsmål, og å bli beskyttet, begunstiget og velsignet av ham.

Salmisten og hans medisraelitter ble spottet. Fordi deres fiender så ned på dem, var det høyst passende at de bønnfalt Jehova om at han måtte være nådig mot dem. De ble ikke spottet bare en sjelden gang, men hele tiden. De var derfor «mette av spott» og hadde «fått mer enn nok». De «hovmodige», som spottet dem, var «selvsikre». De følte seg trygge.

Slik var forholdene den gang Jerusalems murer ble bygd opp igjen under ledelse av Nehemja. Bibelen forteller hva fiendene sa: «Da Sanballat fikk høre at vi bygde på muren, ble han arg og sint. Han spottet jødene og sa til sine frender og til stridsmennene i Samaria: ’Hva er det disse usle jødene driver på med? Skal de få gjenreise muren? Skal de få ofre og fullføre verket i dag? Kan de blåse liv i steinene som ligger i grushauger på branntomten?’ Ammonitten Tobia, som stod ved siden av ham, sa: ’La dem bygge så mye de vil! Bare en rev hopper opp på steinmuren deres, river han den ned.’» — Neh. 4: 1—3.

Det er verdt å merke seg at Jerusalems murer ble gjenoppbygd, til tross for intens motstand fra fiendenes side og mye hån og spott. Den viktigste årsaken til dette var at Nehemja og hans medarbeidere så hen til Jehova for å få hjelp. (Neh. 4: 4, 5) Hvis vi likeledes fortsetter å se hen til Jehova for å oppnå hans gunst og velsignelse, vil vi aldri bli skuffet. Han vil gi oss det vi ber ham om. — 1. Joh. 3: 21, 22.