Vennlighet har makt

I El Salvador fikk to spesialpionerer (heltidsforkynnere) i oppdrag å forkynne i en landsby høyt oppe i fjellene. En av naboene deres var en romersk-katolsk dame som trofast overvar messen hver dag. En gang ble denne damen svært syk, og pionerpikene hørte hvordan hun jamret seg. De oppsøkte henne straks for å hjelpe henne, og samtidig avla de et kort vitnesbyrd. Kvinnen hadde ikke vist noen interesse for Bibelens sannheter tidligere, men fra nå av inntok hun en annen holdning.

Denne kvinnen sammenlignet pionerene, som viste henne en slik vennlighet, med en annen nabo, en dame som hun pleide å ha følge med til messen hver dag. Selv om denne katolske naboen visste at kvinnen var syk, hadde hun ikke brydd seg med å besøke henne og tilby henne sin hjelp.

Den vennlighet pionerene viste, hadde imidlertid stor virkning. Kvinnen tok imot tilbudet om et bibelstudium, som skulle ledes av en av pionerene, og oppmuntret sine to døtre til å delta i det. En av døtrene møtte motstand fra sin mann, men kjærligheten til Jehova gav henne styrke til å fortsette å gjøre fremskritt i åndelig henseende. Med tiden ble moren og de to døtrene døpt som kristne.

Den kvinnen som hadde en mann som var motstander, benyttet de anledninger som bød seg, til å forkynne for ham, og pionerene snakket også med ham på en hyggelig og vennlig måte. En tid senere flyttet mannen og hans hustru til et annet sted. Der begynte han å studere Bibelen og å forkynne det «gode budskap» for andre. Ja, han opprettet selv bibelstudier med flere interesserte personer. Både han og de som han studerte Bibelen sammen med, lærte av dette. Til slutt ble han og to av dem han studerte med, døpt på et områdestevne.

Alt dette fikk sin begynnelse med én vennlig handling. Hvor viktig er det ikke at de kristne følger Bibelens veiledning og ’ikler seg godhet’! — Kol. 3: 12.