Treenighetslæren — hvor skriver den seg fra?

En hovedlæresetning i de fleste av kristenhetens kirkesamfunn er treenighetslæren, som går ut på at Faderen, Sønnen (Ordet eller Logos) og den hellige ånd er tre likestilte personer som utgjør én Gud. De som bekjenner seg til denne læren i vår tid, hevder ofte at den er basert på Bibelen og at den således var en kristen lære fra den tidligste tiden i kirkens historie.

Dr. theol. Alvan Lamson undersøkte imidlertid bevisene for dette synet. Han prøvde særlig å finne ut hvorvidt Justinus martyr og andre tidlige skribenter godtok og framholdt denne læren. Dr. Lamson sier:

«Når det gjelder de opprinnelige og karakteristiske trekk ved læren om Logos, slik de lærde kirkefedre fra det annet og det tredje århundre framholdt den, finner vi dem ikke i de jødiske skrifter og heller ikke i Jesu og hans apostlers lære, men hos Filon [en jødisk filosof som levde i det første århundre etter Kristus] og hos de aleksandrinske platonikere. I overensstemmelse med dette syn hevder vi at treenighetslæren ble utformet gradvis og på et forholdsvis sent tidspunkt. Vi hevder også at den skriver seg fra en kilde som ikke har noe med de jødiske og de kristne skrifter å gjøre; at den utviklet seg og ble innpodet i kristendommen av kirkefedre som forfektet Platons idéer. Videre hevder vi at det på Justinus’ tid [cirka 100—165 e. Kr.] og lang tid deretter var en alminnelig utbredt lære at Sønnen hadde en særskilt natur og underordnet stilling, og at bare de første skyggelignende konturene av treenighetslæren da var blitt synlig.» — The Church of the First Three Centuries, side 34.