Hvor høyt verdsetter du livet?
EN SEN sommerkveld i New York spaserte et eldre, kristent par hjem fra et bibelstudium. Plutselig kom tre unge menn mot dem, og en av dem henvendte seg til ektemannen. Fordi han ikke hadde mistanke om noe, stoppet han opp for å høre hva det gjaldt. Mannen rettet en stor kniv mot ham og sa: «Gi meg pengene dine, så skal jeg ikke gjøre deg noe!» Den eldre mannen tilbød ham innholdet av lommeboken sin, men den unge mannen ønsket lommeboken også. Ransmannen ropte så til hustruen, som hadde gått ut i gaten da hun så hva som var i ferd med å skje: «Dine penger også!» Hun rakte hendene i været og sa: «Beklager! Jeg har ingen penger. Ønsker du biblene våre?» I forbigående kan nevnes at mannen fikk papirene sine som han hadde hatt i lommeboken, tilbake i posten to dager senere.
Hvor tåpelig ville det ikke ha vært hvis denne kristne mannen hadde ytet motstand mot eller diskutert med en bevæpnet ransmann! Allikevel hører vi gjentatte ganger om folk som argumenterer med eller gjør motstand mot væpnede ransmenn som prøver å få tak i pengene deres, som om det er verdt å risikere livet for en pengesum, hvor stor den enn måtte være! Det er særlig leit når en person ikke forstår at han i virkeligheten tar denne sjansen. I New York Times for 24. desember 1977 ble det for eksempel fortalt om et slikt tilfelle under overskriften «Ransmenn i Brooklyn gjorde det av med en kjøpmann og hans drøm». Denne mannens forretning lå i et strøk i Brooklyn hvor kriminaliteten florerer. Ved midnatt, da denne mannen passet forretningen sin, kom to menn inn og skjøt ham ned og plyndret ham. Ifølge New York Times sa hans hustru: «Jeg ba ham om ikke å holde åpent så sent. . . . Han sa: ’Nei, vi trenger pengene.’ To ganger før er han blitt overfalt. En gang rettet de [pistolen] mot hodet hans og trakk av. Men skuddet gikk ikke av.»
Bare for å tjene noen få dollar ekstra var denne mannen villig til å risikere livet ved å holde forretningen åpen så sent på kvelden. Det så ikke ut til at han hadde behov for disse få ekstra dollarne, for artikkelen forteller oss at innen tre måneder etter at han hadde kjøpt butikken, var han blitt i stand til å betale sin gjeld. Unnlot han ikke derfor i virkeligheten å vise verdsettelse av livet ved at han var villig til å ta den risikoen?
Andre er, på grunn av penger, blitt innblandet i en diskusjon som har ført til at de er blitt drept. New York-avisen Daily News for 11. november 1977 fortalte for eksempel om en mann som ble stukket i hjel i et av Manhattans travleste strøk. Politiet mente at mordet skrev seg fra en krangel om penger. Men et mer foruroligende trekk ved denne ugjerningen var det forhold at 150 mennesker sto rolig og så på at den ene mannen stakk den andre i hjel, som om det var et TV-show. Politiet måtte trekke våpen for å komme gjennom mengden til åstedet. Mens noen hilste dem med begeistring, skrek andre: «Pass deres egne saker!» En slik mentalitet får oss til å tenke på den tid da gladiatorer drepte hverandre til underholdning for folk på Colosseum i Roma. Hvor liten verdsettelse har de ikke av livet når de finner glede i å se på at en mann stikker en annen i hjel!
En som uventet blir stoppet av en bevæpnet ransmann, er vanligvis uforberedt og kan på grunn av frykt få panikk og argumentere eller gjøre motstand. Han kan lett komme til å si eller gjøre noe som han vil angre etterpå, hvis han i det hele tatt lever. Fordi slike ting kan skje, er det forstandig på forhånd å være besluttet på å forbli rolig og samarbeide og være glad for å kunne komme fra det med livet i behold.
Dessverre er det svært mange andre i dag som også begår den feil å unnlate å verdsette sitt liv tilstrekkelig høyt. Forretningsmenn som lar seg drive av store ambisjoner, blir ofte rammet av hjertelidelser, som gang på gang viser seg å føre til døden. Vi leser således om menn i 40- eller 50-årene som dør, selv om de kunne ha levd til de ble 70 eller 80. De er tydeligvis så opptatt av å bli rike, av å nå toppen når det gjelder prestisje, eller av å oppnå makt, innflytelse eller et navn at de er villig til å sette sin helse og til og med sitt liv på spill for å virkeliggjøre sine ambisjoner.
Jesus Kristus, Guds Sønn, kom i sannhet med et forstandig råd da han sa: «Hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men forspiller sitt liv? Eller hva kan et menneske gi, så det får sitt liv tilbake?» (Matt. 16: 26, NTN) Ja, til hvilken nytte er penger, fast eiendom, juveler eller andre materielle ting når en er død?
Apostelen Paulus sa noe lignende: «De som vil bli rike, faller i fristelse og snare og mange dårlige og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse.» Ikke penger, men «gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning». I virkeligheten er en slik gudsfrykt «nyttig til alt; den har løfte for det liv som nå er, og for det som kommer». — 1 Tim. 6: 6, 9; 4: 8.
Akkurat som vårt nåværende liv må verdsettes mye høyere enn noen materiell vinning, må vårt evige liv verdsettes, ikke bare høyere enn hva som helst av materiell karakter, men til og med høyere enn vårt nåværende liv. Det krever tro å godta hva Guds Ord sier om evig liv. På grunn av denne troen er Jehovas kristne vitner villig til å risikere å dø i stedet for å gå på akkord med sine religiøse prinsipper. Vår tids historie har gitt oss rikelig med eksempler på dette. Derved handler de i samsvar med Kristi råd: «Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel, men ikke kan slå sjelen i hjel; men frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!» — Matt. 10: 28.
Salmisten hadde en lignende tanke da han sa at han satte Jehova Guds lojale kjærlighet høyere enn selve livet. Det er grunnen til at han skrev: «Fordi din kjærlige godhet er bedre enn livet, skal mine lepper prise deg.» Hans vennskap med Gud betydde mer for ham enn noe annet. Han ville derfor være villig til å gi avkall på selve livet for å kunne bevare Guds gunst. — Sl. 63: 4, NW.
En som er klar over at det nåværende liv må verdsettes høyere enn noen materielle ting, er i sannhet vis. Men enda visere er den som er klar over at det evige liv Gud tilbyr dem som fortsetter å ha hans gunst, er av enda større verdi.