’Såfremt det er mulig, hold fred med alle mennesker!’
DE MANGE religiøse, politiske, nasjonale og etniske grupperinger i verden bidrar ikke til å skape fred i dag. De kristne får imidlertid denne oppfordringen: «Såfremt det er mulig, da hold I på eders side fred med alle mennesker!» (Rom. 12: 18) Noen ganger viser dette seg å være svært vanskelig. Men de kristne vet at om de skal ha fred med Gud, må de adlyde hans bud. Det betyr at de må innta en nøytral holdning til de splittende grupper i verden, og i tillegg til det må de adlyde Jesu ord om å søke etter «fredens barn» ved å fortelle alle mennesker om den fred som Guds rike skal innføre på jorden. — Luk. 10: 5, 6.
De sanne kristne har ikke unndratt seg sin plikt til å holde fast ved denne fredsbevarende nøytraliteten. De er blitt utsatt for lidelser, men de har erfart oppfyllelsen av apostelens ord: «Hold fred med hverandre, så skal kjærlighetens og fredens Gud være med eder.» — 2 Kor. 13: 11.
I noen land hvor det har vært en bitter maktkamp, har mange av Jehovas vitner blitt idømt fengselsstraffer på grunn av at de har unngått å bli innblandet i politiske stridigheter. Noen har sont fengselsstraff så mange som tre og fire ganger. Andre, kvinner innbefattet, er blitt brutalt slått. Men ingen av dem som er blitt dømt eller dårlig behandlet, har noensinne forsøkt å ta hevn på noen som helst måte. Mens de har sittet i fengsel, har de funnet noen «fredens barn», som har lyttet til det gode budskap om Guds rike, og som har begynt å forandre sin levemåte for å behage Gud. Den fredelige handlemåte disse kristne har fulgt, har i mange tilfelle fått fangevoktere til å behandle dem med vennlighet og respekt. På andre måter har de fått erfare Jehovas beskyttelse. I noen tilfelle er de ikke blitt vist vennlighet av mennesker, men de har hatt den samme glede som apostlene, som var «glade over at de var aktet verdige til å vanæres for [Jesu] navns skyld». — Ap. gj. 5: 41.
En mann som tjener som en tilsynsmann i en av Jehovas vitners menigheter, innså at han kanskje ville bli stilt overfor en fengselsstraff i nær framtid på grunn av sitt nøytrale standpunkt. Han kunne ha flyttet fra landet og på denne måten unngått problemet fullstendig og bodd komfortabelt sammen med sin familie et annet sted. Men da han og familien hans under bønn tenkte nøye over hans kristne ansvar og det arbeid som måtte utføres for å hjelpe andre til å lære mer om Bibelen, kom de til at de ville tjene Rikets interesser bedre hvis de ble hvor de var, selv om det var farligere. Forberedelser ble truffet, slik at hans kone og fire barn kunne samarbeide for å dekke familiens materielle behov, om han skulle bli fengslet. Uansett hvor mørkt det så ut, stolte de på at Jehova ville sørge for dem.
I et land som er splittet av politiske stridigheter, forblir Jehovas vitner, akkurat som i alle andre land, nøytrale overfor de stridende grupper. Da et av Jehovas vitner var på vei til et bibelsk møte, ble han arrestert av soldater. De åpnet vesken hans, og da de så at han hadde med seg bibler og bibelsk litteratur, sa en av soldatene: «Beklager. Vi er ikke interessert i Jehovas vitner.» Dette resulterte i en drøftelse av Bibelen. Vitnet ble satt fri med ordene: «Vi forstår deres holdning til politiske spørsmål — dere er vitner for Jehova.»
I et annet land, hvor det er mye grensestridigheter og gerilja-aktivitet, ble et av Jehovas vitner som er ansatt i politiet, tildelt arbeid på en politistasjon i et geriljaområde. Selv om han arbeidet i avdelingen for fingeravtrykk, ble han bedt om å bære våpen under et gerilja-angrep. Han nektet å bryte sin nøytralitet, og for dette ble han fengslet. Ikke lenge etter foretok geriljaen et nytt angrep og utslettet politistasjonen fullstendig. Selv om vitnet fortsatt var en fange, var han glad for at hans lydighet overfor Bibelens prinsipper hadde ført til at han ble beskyttet. Han gleder seg over at han fortsatt lever, og at han kan fortsette å leve i fred med alle.
Selv om de kristne er fredelige, må de være svært forsiktige, slik at deres kristne, nøytrale stilling blir klart forstått. De bør unngå situasjoner som kan skape tvil om deres standpunkt. Nødvendigheten av alltid å være på vakt hva dette angår, ble understreket av noe som hendte i en liten landsby. En eldste i en menighet og familien hans bodde i hjemmet til hans kjødelige bror som ikke var et av Jehovas vitner. Geriljaen angrep og arresterte de to mennene sammen med flere andre innbyggere i landsbyen. Vitnet sa i protest at han som en kristen var nøytral, men geriljaen svarte at de hadde funnet ham i det samme huset som en person (hans kjødelige bror) som var mistenkt for antigeriljavirksomhet. De befalte så hans kone og barn sammen med andre innbyggere i landsbyen å løpe for livet, mens de skjøt og drepte ham og fire andre menn. Vitnet hadde ikke gjort noe som var i strid med kristne prinsipper, og hans død er i sannhet beklagelig. Men denne opplevelsen understreker hvilket behov vitnene har for å gjøre sitt kristne, nøytrale standpunkt tydelig kjent, og hvor viktig det er å være våken for å unngå situasjoner og omstendigheter som kan skape tvil om deres nøytralitet. — Matt. 10: 16.
Selv om en ikke kan vente at alle mennesker vil være venner av Jehovas vitner, har mange stor respekt for en som tjener Gud samvittighetsfullt og oppriktig. Det er som den inspirerte skribenten av det bibelske ordspråket sa: «Når [Jehova] har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham.» — Ordspr. 16: 7.