«Følg din samvittighet»
I SPØRSMÅL som gjelder forhold mennesker imellom, særlig når det er snakk om ærlighet og rettskaffenhet, blir ofte dette rådet gitt: «Følg din samvittighet.» De som gir dette rådet, gjør det som oftest med en skuldertrekning, dels fordi de nøler med å gi god veiledning, og dels fordi de føler at et bestemt råd likevel ikke ville bli fulgt.
Dette uttrykket er blitt så alminnelig at selve meningen med det er blitt borte. Det er nesten det samme som å si: ’Gjør hva som helst som din samvittighet vil unnskylde.’ En person får kanskje samvittighetskvaler, men så argumenterer han med seg selv og finner ut hvordan han kan rettferdiggjøre en tvilsom eller uærlig handling, og døyver samvittigheten og gir den en unnskyldning som tillater ham å gjøre det han har planlagt.
En som følger en slik framgangsmåte, kan komme til å få en «brennemerket» samvittighet, som ikke er noen veileder i det hele tatt. Den er lik det arrvevet som dannes etter en alvorlig forbrenning. Det er ufølsomt og overfører ingen følelse av smerte for å advare en og få en til å fjerne seg fra faren. (1 Tim. 4: 2) Ettersom dette kan skje, vil et godt råd heller være: Krenk aldri din samvittighet.
De fleste har en samvittighet som er følsom på mange av livets områder. Men det er ikke alltid at samvittigheten leder en på den beste vei, den vei som fører til liv. For selv om vår samvittighet handler som en dommer for oss og fortolker og anvender de normer og lover som vi mener er rette, kan det likevel være at den ikke følger de rette normer — Guds normer.
I noen land er det for eksempel vanlig at folk lever i polygami. De har aldri hørt om noe annet. Men når de lærer hva Bibelen sier, forstår de at polygami er i strid med den ordning Gud har truffet for de kristne. De kan så forandre sin samvittighet og sin livsførsel.
Noen kristne har en tro som er svak på visse punkter. De har ikke en helt klar forståelse i enkelte spørsmål som gjelder moral og oppførsel. De trenger veiledning for å få klarhet i bibelske prinsipper og hvordan de skal anvendes, slik at de kan få sine «sanser oppøvd til å skille mellom godt og ondt». — Heb. 5: 14.
Vi trenger følgelig alle å øve opp vår samvittighet, slik at dens avgjørelser kan være basert på Guds Ord. Vi må korrigere oss selv når vi får de rette opplysninger, og ikke ’med vilje være uvitende’. (2 Pet. 3: 5, King James Version) Først da kan vi trygt ’følge vår samvittighet’. Samtidig vil vi vokte oss for ikke å få andre til å la seg lede av vår samvittighet. Ved å bruke Bibelen kan vi naturligvis hjelpe andre til klarere å se de aktuelle spørsmål i lys av grunnleggende prinsipper, men vi vil at de skal kunne ha den samme frihet som den vi ønsker å ha. Vi vil ikke prøve å diktere andres samvittighet, for hvis vi gjør det, kan vi skade dem og hindre dem i å ha en god samvittighet innfor Gud. — 1 Kor. 8: 12.