«En utveksling av oppmuntringer»
JEHOVAS vitners kontor i Brooklyn i New York mottok nylig følgende brev:
«Jeg skriver fra byen Wyndham, som ligger i de barske Kimberley-fjellene lengst nord i Vest-Australia. Jeg håper at det står bra til med dere alle, brødre, og at dere er travelt opptatt i den gode gjerning. Vi høster alle stort gagn av at dere fortsetter å arbeide nidkjært med å forberede artikler til Vakttårnet og Våkn opp!, og jeg ønsker derfor å skrive og gi uttrykk for min takknemlighet.
Den menigheten som ligger nærmest vår, er 640 kilometer borte, og vi er derfor temmelig isolert i størsteparten av året. Ettersom vi er bare ti i vår menighet, kan dere sikkert forestille dere hvor oppmuntret og åndelig styrket vi føler oss når vi leser bladene. De mange trosstyrkende opplevelsene har vært til stor hjelp for oss, og selv om vi aldri har truffet disse brødrene, takker vi dem for det trofaste standpunkt de har inntatt på Guds side. Ja, vi kan takke Gud for den åndelige føde han gir oss i rette tid. Jeg har egentlig aldri riktig verdsatt betydningen av regelmessig studium før jeg flyttet opp hit for å fortsette i pionertjenesten, og Jehova har nå åpnet mine øyne, slik at jeg fullt ut forstår Jesu ord i Matteus 5: 3 og Matteus 4: 4.
Kanskje dere, brødre, ville like å høre litt om forkynnelsesarbeidet i denne delen av verden, slik at det kan finne sted ’en utveksling av oppmuntringer’. — Rom. 1: 12, NW.
Vår menighets distrikt er på 310 000 kvadratkilometer. Det bor mange innfødte her, og for øyeblikket leder vi noen studier som det går fint framover med, blant annet ett med en fange. Det er en stor utfordring å prøve å kommunisere med disse menneskene, og vi setter pris på englenes ledelse; uten den ville det ha vært svært vanskelig å finne ut hvem som viser ekte interesse.
Et viktig trekk ved arbeidet vårt er å besøke de tallrike farmene. For å komme til dem må vi ofte reise langt på humpete, støvete veier. På en farm leverte vi cirka 100 bøker til de innfødte, og vi håper at vi vil finne interesse når vi foretar gjenbesøk. Fem av oss reiste 50 kilometer med en liten båt for å komme til et av de innfødtes reservater. På tilbakeveien så vi noen krokodiller, og gleden var stor da vi igjen hadde fast grunn under føttene i Wyndham.
I Wyndham har vi nylig fått en Rikets sal i hovedgaten. Minnehøytiden ble holdt der, og det var 16 til stede. Jehovas arm har ikke vært kort. Som et eksempel kan jeg nevne at bygningen opprinnelig ble avertert til salgs for 13 000 australske dollar. Ettersom vi bare var en liten gruppe, tilbød vi 1000 dollar, og tilbudet ble godtatt!
Selv om disse opplevelsene ikke på noen måte er bemerkelsesverdige, håper jeg at dere, brødre, vil bli oppmuntret over å få vite at vi gleder oss over at vi sammen med dere kan tjene vår ’lykkelige Gud’.»