«I mørkeste dal»

Salmisten David sa: «Selv om jeg går i mørkeste dal, frykter jeg ikke for noe ondt.» (Sl. 23: 4, UGT) Som hyrde var David blitt godt kjent med de farer som truet sauene. Ville dyr kunne ligge på lur i en mørk dal eller kløft. Det kunne også være røvere som lå og ventet i en slik dal. Det kunne dessuten være mange dype hull der som sauene kunne falle ned i. Hvis ikke hyrden var oppmerksom og omsorgsfull, kunne derfor en sau være i stor fare. David kom på lignende måte opp i mange farlige situasjoner. Men han følte seg trygg, for han stolte på Jehova, den store Hyrde.