Hvem kan hjelpe?

Hvis Bibelens gode budskap virkelig når et menneskes hjerte, vil vedkommende ønske å gjøre andre kjent med det enestående håp om å få leve i et gjenopprettet paradis på jorden. Han trenger ikke å vite alt som står i Bibelen, for å kunne hjelpe andre på denne måten. Han trenger heller ikke å være en fullt ut kvalifisert lærer. Alle slags begrensninger og problemer kan overvinnes hvis en virkelig ønsker å hjelpe.

Dette blir godt illustrert ved det en spansktalende kvinne i New York opplevde. Legg merke til hvem som var villig og i stand til å hjelpe henne:

«Jeg tilhørte den kristne spiritistkirke. Min mann er prest i denne kirken. Jehovas vitner kom mange ganger til døren min for å drøfte Bibelen med meg. Ofte ville jeg i det hele tatt ikke snakke med dem. Mange ganger lot jeg bare være å åpne døren.

En dag kom en eldre mann til døren min for å forkynne for meg fra Bibelen. Han hadde tydeligvis ikke hatt noe særlig skolegang og kunne knapt nok lese. Da jeg så ham stå der og streve med bibelen sin, ble jeg rørt over hans oppriktighet og inviterte ham inn. Han forklarte at han holdt på med å lære å lese; han hadde begynt å komme sammen med Jehovas vitner, og de lærte ham å lese og skrive. Han ba ydmykt om unnskyldning for at han ikke var i stand til å lese bedre. Men han forklarte at han visste hvor viktig det var å forkynne det budskap som Jehovas vitner bringer ut jorden over, og at han derfor hadde bestemt seg for å forkynne så godt han kunne. Ettersom hans leseferdigheter var begrenset, hjalp jeg ham med å finne skriftstedene og lese dem høyt. Så kommenterte han dem så godt han kunne.

Han tilbød seg å studere Bibelen med meg. Jeg ble igjen rørt over hans oppriktighet og tok imot tilbudet. Men etter et par besøk var det innlysende at han ennå ikke hadde lært å lese så godt at han kunne lede et regelmessig bibelstudium med meg. Han ordnet det da slik at hans hustru skulle overta studiet.

Under det første besøket viste det seg at også dette bød på problemer. Hun var langt oppe i årene og kunne nesten ikke høre. Studiet gikk langsomt framover, og jeg lærte enkelte ting om Guds rike. Men vi hadde en del problemer, ettersom hun var nesten døv. Til slutt ble det ordnet slik at et annet vitne skulle komme og studere med meg.

Det tok ikke lang tid før jeg forsto hvor formålsløst og ubibelsk det var å befatte seg med spiritisme. Jeg forsto at jeg måtte forlate den kirken jeg tilhørte, for å kunne behage Gud. Min mann protesterte, men jeg spurte ham ganske rolig om hvorfor han i egenskap av prest ikke hadde kunnet lære meg de grunnleggende ting om sannheten. Men en gammel mann som var i ferd med å lære å lese, og hans gamle hustru, som nesten var døv, hadde klart å gi meg det som min mann ikke hadde gjort.

Nå har jeg innvigd mitt liv til Gud og hjelper andre til å bli kjent med sannhetens vei ved hjelp av Guds inspirerte Ord.»

Hvis du også studerer Bibelen sammen med Jehovas vitner eller holder på å lære om Guds hensikter ved å lese deres publikasjoner, forstår du da hvor viktig det er å gjøre andre kjent med det du har lært? Høy alder, lesevansker, døvhet, ung alder, familieforpliktelser — ikke noe av dette er uoverstigelige hindringer. Vil du besvare spørsmålet: «Hvem kan hjelpe?» med et resolutt: «Jeg kan»?