Spørsmål fra leserne
● Hadde Adams hud en rødlig farge, slik det blir hevdet at det synes å framgå av hans navn?
Ingen på jorden i dag kan med sikkerhet si hvilken hudfarge Adam hadde. Vi vet imidlertid at han var stamfar til alle mennesker med alle de forskjellige hudfarger som nå finnes. Men hva er det som ligger til grunn for den oppfatning at Adams hud kan ha hatt en rødlig tone?
Det hebraiske ordet adam er gjengitt med «Adam». Foruten at det er et navn, betyr det «menneske» eller «jordisk menneske» og blir oversatt slik, og det sikter da enten til ett menneske eller til menneskene i sin alminnelighet på jorden. (1 Mos. 1: 26; 6: 7; 7: 21; 9: 6; 1 Sam. 15: 29, NW) Ordet adam er beslektet med et annet hebraisk ord, adamah, som betyr «jord» eller «mark». Den mest alminnelige oppfatning blant hebraiskkyndige forskere er at begge disse ordene skriver seg fra det hebraiske ordet adom, som betyr «rød». Theological Dictionary of the Old Testament (1974) angir en mulig grunn for at ordet «jord» stammer fra ordet «rød», ved å antyde at jorden kan ha inneholdt jern og således hatt en rødlig farge. Noen autoriteter, som er av den mening at adam (Adam, menneske) kommer fra adom (rød), har på lignende måte antatt at Adams hudfarge var rødlig.
Legg imidlertid merke til hvilke ord det er som blir knyttet til hverandre i 1 Mosebok 2: 7: «Gud [Jehova] dannet mennesket [adam] av jordens [adamah] muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket [adam] ble til en levende sjel.» Drøfter Bibelen der fargen på jorden, eller forsøker den å antyde hudfargen til det første menneske? Nei. De ordene som må ses i sammenheng, er «mennesket» og ’jorden’. Guds Ord retter oppmerksomheten mot det faktum at mennesket var av jorden; det var jordisk. Alt på Adam — huden, håret, øynene, tennene og så videre — hadde den samme kilde. Uansett hvilken oppbygning eller farge Adams kroppsdeler hadde, stammet de alle fra den samme jord. De hadde ikke alle en rødlig farge bare fordi jorden kan ha hatt det. Etter at Adam syndet, sa Gud til ham hva som ville skje med ham utenfor Edens hage: «Du [skal vende] tilbake til jorden, for av den er du tatt; for støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» — 1 Mos. 3: 19.
En viktig kjensgjerning som vi ikke bør overse, er at alle mennesker stammer fra det første menneske, Adam. Alle mennesker — enten deres hud er rød, olivenfarget, brun, svart, hvit eller gul — er som følge av arv i samme grad knyttet til Adam. Vi er alle hans barn. Bibelen sier: «[Gud] lot alle folkeslag, som stammer fra ett menneske [Adam], bo over hele jorden.» (Ap. gj. 17: 26, NTN) Den genetiske sammensetning som Gud ga Adam, var slik at det kunne oppstå en utstrakt variasjon blant hans etterkommere, variasjon med hensyn til hårets farge og struktur og med hensyn til hudfarge, kroppsstørrelse, ansiktstrekk og så videre. Det ser ut til at som følge av isolasjon på grunn av geografiske skillelinjer og som følge av andre faktorer ble de spesielle egenskaper framherskende blant nær beslektede folkeslag som i vår tid har fått betegnelsen «menneskerasene». (For nærmere detaljer se Våkn opp! for 8. juni 1973, sidene 5—8.) Vi er imidlertid alle Adams etterkommere.
Det lar seg ikke på det nåværende tidspunkt gjøre å få svar på de spørsmål som har med Adams hudfarge eller hans spesielle ansiktstrekk eller kroppsbygning å gjøre. De tegninger som kunstnere har laget av Adam og Eva i Edens hage, og som er blitt gjengitt i Selskapet Vakttårnets publikasjoner, har derfor bare vært forsøk på å overbringe tanken om de to første menneskene i paradiset. Den «siste Adam», Jesus, kan på lignende måte bli avbildet som en jøde, men det finnes ikke noe menneske i dag som vet nøyaktig hvordan han så ut. (1 Kor. 15: 45) Noe som er viktigere enn de spørsmål angående Adams legemstrekk som på det nåværende tidspunkt ikke lar seg besvare, er imidlertid å få kjennskap til hvorfor og hvordan Adam mistet Guds godkjennelse, og hva dette betyr for oss. — Rom. 5: 12.
Hvis vi interesserer oss for dette viktige bibelske lærespørsmål, kan vi slutte oss til Jehovas kristne vitner fra alle raser, som bestreber seg på å gjøre Skaperens vilje. Hvorvidt en skal oppnå Skaperens godkjennelse, avhenger hverken av det sted hvor en er født, eller av ens hudfarge. Som apostelen Peter sa: «Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk; men blant ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet.» — Ap. gj. 10: 34, 35.
De som i dag oppfyller de krav Gud stiller, kan se fram til å få leve i det jordiske paradis som han snart skal opprette. Der vil de kunne samtale med Adams oppstandne sønn Abel og få førstehånds kjennskap til mye angående menneskeslektens begynnelse. De vil også kunne få del i gjennomføringen av Guds hensikt, som går ut på å la jorden bli fylt med en behagelig variasjon av mennesker som lever i fred og enhet, og som kan tjene sin Skaper i all evighet.