Går vi bedre tider i møte?

«MANGE av mine venner tror at vi nå går bedre tider i møte,» uttalte en hvithåret indisk kjøpmann i Old Delhi i USA. Så tilføyde han: «Men jeg vet ikke. Jeg kan ikke forstå hvordan det kan bli bedre. Menneskenes griskhet og dårskap har brakt oss dit vi er nå, og vi har bare mennesker å håpe på. Hvordan kan vi tro at mennesker, som har ført oss opp i elendigheten, skal kunne hjelpe oss ut av den? Det kommer aldri til å skje.»

Det er mange i vår tid som har samme dystre syn på framtiden som denne kjøpmannen.

Likevel kan vi spørre: Finnes det noe grunnlag for å håpe på en lysere framtid selv om menneskene ikke er i stand til å rette på forholdene? En av de viseste menn som noen gang har levd, mente det. Denne mannen var en profet hvis ord er blitt mer kjent og oversatt til flere språk enn noe annet menneskes ord. Denne profet var Jesus Kristus.

Hans profetier gikk alltid i oppfyllelse. En av hans store profetier gjaldt byen Jerusalem og dens tempel. Jesus Kristus forutsa at byen Jerusalem skulle falle, og at det ikke skulle «levnes stein på stein» i den. (Luk. 19: 44) Om det storslåtte templet sa han: «De dager skal komme da det ikke skal levnes stein på stein som ikke skal brytes ned.» (Luk 21: 6) Disse ordene fikk sin oppfyllelse i år 70 e. Kr., da de romerske hærer under kommando av Titus fullstendig ødela Jerusalem og dets herlige. tempel. Dette er bare ett av mange eksempler som klart og tydelig viser at Jesus var en sann profet.

Vi har derfor all grunn til å gi akt på det han sa om at det ville komme bedre tider for menneskeheten. For sine disipler pekte han på at det i en tid med uhørt frykt og engstelse ville komme en befrielse fra urettferdighet, undertrykkelse, usikkerhet, sult, krig og andre problemer. Han sa: «På jorden skal folkene engstes i fortvilelse . . . mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike.» (Luk. 21: 25, 26) Er det ikke nettopp slik det er i dag?

Jesus Kristus malte imidlertid ikke bare alt svart og håpløst. Han fortsatte med å si: «Når dette begynner å skje, da rett eder opp og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.» (Luk. 21: 28) Jesus Kristus henledet deretter oppmerksomheten på hvor nær befrielsen var, og på det middel som skulle bringe den. Han sa: «Se på fikentreet og alle trær: Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nå er sommeren nær. Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær. Sannelig sier jeg eder: Denne slekt [generasjon, NW] skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.» — Luk. 21: 29—32.

Utfrielse av vår tids fortvilte verdenssituasjon vil derfor komme ved Guds rike og ikke ved noe menneske eller noen gruppe av mennesker. Jesus Kristus er selv konge i dette rike. Følgende profetiske syn skildrer hans mottagelse av kongemakten: «En som lignet en menneskesønn, kom med himmelens skyer; han gikk bort til den gamle av dager [den Høyeste] og ble ført fram for ham. Og det ble gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham.» (Dan. 7: 13, 14) Det blir deretter vist at alle jordens riker, som nekter å tjene ham, blir fratatt sin makt. (Dan. 7: 17, 18) Aldri mer skal ’det ene menneske herske over det andre og volde ham ulykke’. — Pred. 8: 9.

Som en vis verdenshersker vil Jesus Kristus ikke bare sørge for bedre tider, men for at de absolutt best tenkelige forhold blir innført på jorden. Forut for sin mirakuløse, jordiske fødsel hadde han vært i himmelen hos sin Far, den høyeste Gud. (Luk. 1: 30—38) Han var «Ordet», det vil si Faderens talsmann overfor alle andre fornuftutstyrte skapninger. I sin førmenneskelige tilværelse samarbeidet «Ordet» med sin Far i skapelsen. Bibelen sier: «Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til.» — Joh. 1: 2, 3.

Jesus Kristus vet derfor hva liv egentlig er, og hvordan det kan bli opprettholdt i all evighet. Han vet også hvordan jordens ressurser kan bli brukt på beste måte, uten at jordsmonnet, vannet og luften blir forurenset. Under hans styre vil derfor jorden bli forvandlet til et gledens paradis.

Da Jesus Kristus var på jorden som menneske, åpnet han blindes øyne og døves ører, ga stumme taleevnen og lamme førligheten tilbake og oppreiste til og med døde. Den oppstandne Jesus Kristus vil visselig ikke gjøre noe mindre enn dette for menneskene etter at han overtar kontrollen av jordens anliggender. Han vil leve opp til sine ord: «Jeg er oppstandelsen og livet; den som tror på meg, om han enn dør, skal han dog leve.» — Joh. 11: 25.

Jesu Kristi styre vil være preget av samme omsorg og varme som hans innbydelse til å komme og bli hans disipler. Han sa: «Kom til meg, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile! Ta mitt åk på eder og lær av meg! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler.» — Matt. 11: 28, 29.

Hvordan kan vi være sikre på at Jesus Kristus som en mektig himmelsk konge vil være likså ydmyk og innstilt på å befri og hjelpe menneskene som han var den gang han var på jorden? Er det ikke en mulighet for at han kan ha forandret seg? Den hellige skrift kommer med følgende trøsterike forsikring: «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.» — Heb. 13: 8.

Det er ikke tvil om at forholdene vil bli meget, meget bedre når Guds rike med Kristus som konge i nær framtid erstatter ufullkomne menneskers styre. Hvilken enestående utfrielse av urettferdighet, undertrykkelse, lidelse, forurensning, sykdom og død vil ikke det bringe!

Vi har derfor all grunn til å ønske oss Jesus Kristus som konge. Er du kjent med hans krav til dem som skal bli hans undersåtter? Den gruppe kristne som er kjent under navnet Jehovas vitner, vil med glede hjelpe deg til å få en bedre forståelse av disse krav ifølge Bibelen. Hvorfor ikke benytte deg av den hjelp de kan gi deg, neste gang de kommer til din dør?

[Uthevet tekst på side 124]

«På jorden skal folkene engstes i fortvilelse . . . mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike . . . Men når dette begynner å skje, da rett eder opp og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.» — Luk. 21: 25, 26, 28.