Spørsmål fra leserne

● I 2 Timoteus 3: 6, 7 (NW) står det: «For fra disse kommer de menn som på en slu måte trenger seg inn i husene og tar til fange svake kvinner som er nedtynget av synder og drevet av forskjellige lyster, som alltid lærer og likevel aldri er i stand til å komme til nøyaktig kunnskap om sannheten.» Hvem er de menn og kvinner som det tales om her? — USA.

Det foregående verset (2 Tim. 3: 5) viser at disse fordervede mennene kommer fra slike som «har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft». De er lik dem apostelen Paulus omtalte som «falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til apostler for Kristus» og ’Satans tjenere, som skaper seg om til rettferdighets tjenere’. (2 Kor. 11: 13—15) I det første århundre etter Kristus utgjorde disse falske lærerne en trusel mot den kristne ånd i menigheten i Korint, noe som fikk apostelen Paulus til å skrive: «Jeg frykter for at liksom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus. For om det kommer en til eder og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller I får en annen ånd, som I ikke før har fått, eller et annet evangelium, som I ikke før har mottatt, da vil I gjerne tåle det!» — 2 Kor. 11: 3, 4.

Slike menn prøvde ikke bare å føre de kristne vill ved hjelp av falsk lære, men de prøvde også å forlede dem til umoralsk oppførsel. Som disippelen Judas skrev: «Noen mennesker har sneket seg inn, som denne dom allerede for lenge siden er oppskrevet for: ugudelige, som forvender vår Guds nåde til skamløshet [vender vår Guds ufortjente godhet til en unnskyldning for løsaktig oppførsel, NW] og nekter vår eneste hersker og herre, Jesus Kristus.» — Jud. 4.

I 2 Timoteus 3: 6 blir det antydet at disse frafalne mennene i første rekke retter sin oppmerksomhet mot «svake kvinner». Det siktes ikke her til kvinner i sin alminnelighet, som er «svakere kar» i forhold til mennene, slik det sies i 1 Peter 3: 7. Som det framgår av sammenhengen, siktes det til kvinner som er svake i åndelig eller moralsk henseende. De frafalne står ikke åpenlyst og modig fram med sine urette synspunkter, men trenger seg «på en slu måte . . . inn i husene». De innsmigrer seg hos slike «svake kvinner» og prøver gjennom disse å øve innflytelse på resten av husstanden. Ettersom disse «svake kvinner» ikke er så godt inne i den kristne lære, gir de lett etter for falske lærere som kanskje med fine manerer og smigrende tale gir seg ut for å være rettferdighetens tjenere.

Det sies også at disse «svake kvinner» er «nedtynget av synder» og «drevet av forskjellige lyster». Dette betyr tydeligvis at de ligger sterkt under for syndige tilbøyeligheter og lyster. De hater ikke det onde, og de har heller ikke virkelig kjærlighet til rettferdigheten. Deres syndige tilbøyeligheter gjør dem til et lett bytte for falske lærere, og noen av disse kvinnene lar seg uten tvil til og med overtale til å gjøre seg skyldig i kjønnslig umoral, ut fra det syn at Gud forstår menneskenes svakheter og er svært barmhjertig og villig til å tilgi.

Det er således lett å se hvorfor disse «svake kvinner» alltid lærer og likevel aldri er i stand til å komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». Ettersom de ikke har det nødvendige ønske om å oppnå full forståelse og verdsettelse av den kristne sannhet, forbedrer de aldri sin åndelige stilling. De fortsetter kanskje å lære, men de kommer aldri til å forstå og verdsette den kristne lære i sin helhet, slik at de oppfører seg i samsvar med den. De lar seg påvirke av falske lærere, og det fører bare til at deres situasjon forverrer seg.

Det finnes naturligvis mange kvinner og menn som lærer Bibelens sannhet å kjenne og holder fast ved den. Men særlig i kristenheten har kvinnene ofte mer fritid enn mennene og er vanligvis mindre engasjert i yrkeslivet, og de ofrer som regel religiøse spørsmål større oppmerksomhet. Kvinner er tilbøyelige til å se opp til fremtredende og veltalende menn. De kan derfor lett bli offer for slike menn som dem apostelen beskriver. De kan lett la seg påvirke av griske eller umoralske menn som gir seg ut for å være vise og forstandige. Disse mennene unnskylder sin umoralske oppførsel ved å si at Gud vet at vi alle er ufullkomne, og at Gud vil tilgi oss, men i virkeligheten bruker de Guds ufortjente godhet som en unnskyldning for å nå sine egne selviske mål.

I denne forbindelse kan vi nevne Eva som et eksempel. Trass i at hun kjente Guds befaling, hadde hun ikke virkelig lært Gud å kjenne. Hun hadde ikke verdsettelse, kjærlighet og lojalitet. Hun ble en svak kvinne som lot seg lede av sine lyster. Satan Djevelen brukte henne som et redskap til å spotte Gud og lede Adam til å synde. — 1 Mos. 3: 1—5.

Ettersom fordervede menn også kan snike seg inn i Guds folks menighet nå i de «siste dager», understreker Paulus’ ord hvor viktig det er at sanne kristne er på vakt overfor falsk lære og en urett tankegang. (2 Tim. 3: 1) De som ønsker å stå i et godkjent forhold til Jehova Gud, bør gjøre sitt ytterste for å ’vandre i Kristus Jesus, så de er rotfestet og blir oppbygd i ham og faste i troen’. (Kol. 2: 6, 7) Dette krever at de studerer hele den kristne lære som blir framholdt i Bibelen, og anvender det de lærer. Når de gjør det, vil de ikke bli bedratt og gi etter for syndige tilbøyeligheter hvis noen framholder tanker som er i strid med Guds Ord.