Spørsmål fra leserne

● Er gjengivelsen av Johannes 1: 1 i New World Translation en krenkelse av greske grammatiske regler og i strid med tilbedelsen av én sann Gud?

New World Translation gjengir Johannes 1: 1 slik: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var en gud.» Noen har reist innvendinger mot oversettelsen «en gud» i slutten av verset. De hevder at det er galt å sette inn den ubestemte artikkelen «en» foran «gud». Er dette uttrykket virkelig galt oversatt?

Det greske språk har ingen ubestemt artikkel som svarer til den norske «en», men det har en bestemt artikkel, ho, som settes foran. For eksempel: ho Khristosʹ, «den Salvede», det vil si Messias, Kristus; ho Kyʹri·os, «Herren»; ho The·osʹ, «Guden», men bare gjengitt «Gud».

På gresk står substantivene ofte uten artikkel, og det er interessant å legge merke til at i den siste delen av Johannes 1: 1 står det greske ordet for «gud», the·osʹ, uten artikkelen ho. Hvordan gjengir så forskjellige engelske bibeloversettelser slike greske substantiver uten artikkel?

De tilføyer ofte den ubestemte artikkel på engelsk for å få fram den rette betydningen. I den siste delen av Johannes 9: 17 står det for eksempel ordrett i den greske tekst ifølge teologen Alfred Marshalls interlineare, ordrette oversettelse: «Og han sa[:] — En profet han er.» Det greske ordet for «profet» står her uten artikkel. Oversetteren har derfor gjengitt det med «en profet», noe mange andre engelske oversettelser også gjør, for eksempel den autoriserte engelske oversettelsen (King James Version) og The New English Bible. Det blir også gjengitt slik i den vanlige norske oversettelsen av 1930 og andre norske oversettelser.

Dette betyr imidlertid ikke at en hver gang substantivet står uten artikkel på gresk, setter den ubestemte artikkel på engelsk (eller norsk) foran. Oversettelsene varierer. Undertiden settes på engelsk til og med den bestemte artikkel foran, selv om den bestemte artikkel mangler på gresk, idet oversetterne oppfatter ordet som bestemt. Flere engelske bibeloversettelser sier for eksempel i Matteus 27: 40 «the Son of God», selv om det greske ordet for sønn står uten den bestemte artikkel.

Hvordan er så Johannes 1: 1 blitt gjengitt? Marshalls interlineare oversettelse lyder: «I begynnelse[n] var Ordet, og Ordet var hos — Gud, og Gud var Ordet.’ Marshalls oversettelse setter ikke den bestemte artikkelen foran «Gud» noen av stedene, men som tidligere nevnt blir den bestemte artikkel på gresk bare utelatt foran det siste the·osʹ. Den komitéen som står bak den engelske oversettelsen New World Translation, har her valgt å bruke den ubestemte artikkelen «a», som svarer til «en» på norsk. Dette hjelper leseren til å skille mellom «Ordet», Jesus Kristus, i hans egenskap av gud eller en guddommelig person med stor makt og den Gud som han var «hos», nemlig Jehova, den Allmektige. Noen greskkyndige hevder imidlertid at oversetterne derved krenker en viktig grammatisk regel. Hvordan?

Det er ordstillingen det kommer an på, sier de. I 1933 offentliggjorde den greskkyndige E. C. Colwell en artikkel som het «En bestemt regel for bruken av artikkelen i det greske Nye Testamente». Han skriver: «Et predikatsord i nominativ som sikter til noe bestemt, har artikkel når det følger etter verbet; det har ikke artikkel når det står foran verbet. . . . Et predikatsord i nominativ som står foran verbet, kan ikke oversettes ubestemt eller som et ’kvalitativt’ substantiv bare fordi artikkelen mangler; hvis det framgår av sammenhengen at predikatsordet sikter til noe bestemt, bør det oversettes bestemt, selv om artikkelen mangler.»

I Johannes 1: 1 står predikatsordet the·osʹ foran verbet og har ikke artikkel, idet ordstillingen på gresk er slik: «Gud [predikatsord] var [verb] Ordet [subjekt].» Angående dette verset sier Colwell: «Det første verset i Johannes’ evangelium er et av de mange steder hvor predikatsordet ifølge denne regelen bør gjengis bestemt.» Noen lærde hevder derfor at den eneste rette måten å oversette den siste delen av dette verset på er: «Og Ordet var Gud.»

Viser disse uttalelsene av Colwell at oversettelsen «en gud» i Johannes 1: 1 er feilaktig? Kanskje du la merke til at Colwell sier at et predikatsord uten artikkel som står foran verbet, skal oppfattes som om det sikter til noe bestemt «hvis det framgår av sammenhengen». Lenger ute i sin argumentasjon understreker Colwell at predikatsordet er ubestemt når det står på denne plassen, «bare når sammenhengen krever det». Han sier ikke at alle predikatsord uten artikkel skal oversettes bestemt når de står foran verbet. Det oversetteren må la seg lede av i disse tilfellene, er således ikke en ukrenkelig grammatisk regel, men sammenhengen.

Det finnes mange eksempler i den greske tekst til de kristne skrifter (Det nye testamente) på at et predikatsord av dette slaget er blitt oversatt ubestemt. Legg merke til følgende steder i Marshalls interlineare oversettelse: «Sier til ham kvinnen: Herre, jeg forstår at en profet [predikatsord] er [verb] du [subjekt].» (Joh. 4: 19) «Sa derfor til ham — Pilatus: Ikke virkelig en konge [predikatsord] er [verb] du [subjekt]? Svarte — Jesus: Du sier at en konge [predikatsord] jeg er [verb pluss subjekt].» — Joh. 18: 37.

La du merke til uttrykkene «en profet» og «en konge» (to ganger)? Dette var predikatsord uten artikkel som sto foran verbet, men oversetteren hadde gjengitt dem med den ubestemte artikkel foran. Det finnes mange eksempler på dette i engelske oversettelser av Bibelen. Vi kan for eksempel nevne følgende steder fra Johannes’ evangelium i The New English Bible: «En djevel» (6: 70); «en slave, (8: 34); «en morder . . . en løgner» (8: 44); «en tyv» (10: 1); «en leiesvenn» (10: 13); «en slektning. (18: 26). — Se også den norske oversettelsen av 1930.

Alfred Marshall forklarer hvorfor han i sin interlineare oversettelse har brukt den ubestemte artikkel i de ovenfor nevnte skriftsteder og i mange andre. Han sier: «Bruken av den [ubestemte artikkel] i en oversettelse er et spørsmål om personlig skjønn. . . . Vi har tilføyd ’en’ eller ’et’ som en naturlig ting der hvor det syntes å være påkrevd.» Det er nok så at hverken Colwell (som nevnt ovenfor) eller Marshall har ment at «en» var påkrevd foran «gud» i Johannes 1: 1, men dette skyldes ikke en ufravikelig grammatisk regel. Deres oversettelse beror på et «personlig skjønn», noe som språkkyndige og oversettere har rett til å benytte seg av og gi uttrykk for. Komitéen bak New World Translation har således gitt uttrykk for et annet skjønn i dette tilfelle med oversettelsen «en gud».a

Noen greskkyndige har påpekt at et predikatsord uten artikkel som står foran verbet, på gresk kan ha en kvalitativ betydning, det vil si, at det beskriver subjektets beskaffenhet eller viser hvilken art eller klasse det tilhører. Noen oversettere gjengir derfor Johannes 1: 1 slik: «Logos var guddommelig» (Moffatt); «Ordet var guddommelig» (Goodspeed); «Ordets natur var den samme som Guds natur» (Barclay); «Ordet var hos Gud og var av samme natur som han» (The Translator’s New Testament); «Ordet var av guddomsart» (Lyder Bruns oversettelse).

Vil det at Jesus Kristus er «guddommelig», si at han selv er allmektig og like evig som Gud, Faderen?

Det er sant at tilhengere av treenighetslæren legger en spesiell betydning i Jesu guddommelighet. De bruker til og med et spesielt gresk uttrykk for dette, homoousios («av samme vesen»), et uttrykk som imidlertid ikke finnes i Bibelen. New Catholic Encyclopedia forklarer under overskriften «Consubstantiality» (Vesensenhet) hva det menes med uttrykket homoousios: «Den vesensenhet som ble fastslått på kirkemøtet i Nikea [325 e. Kr.], . . . går således stort sett ut på at Sønnen er likestilt med Faderen, likså guddommelig som Faderen, idet han er av hans vesen og av samme vesen som han; Sønnen kan derfor nødvendigvis ikke tilhøre det skapte . . . På grunn av Guds absolutte enhet og usammensatte natur betyr vesensenheten ikke bare at de tilhører samme art [slik tilfellet er med menneskene som har den menneskelige natur felles], men den er absolutt, fullstendig.»

Hvor i Bibelen finner en denne tanken? Svaret er enkelt: Ingen steder. Guds skrevne Ord inneholder hverken ordet homoousios eller den tanke treenighetslærens tilhengere forbinder med det. Det er ren og skjær filosofi.

Er den tanken at Jesus Kristus er «en gud», i strid med den bibelske læren om at det bare finnes en Gud? (1 Kor. 8: 5, 6) Nei. Undertiden bruker de hebraiske skrifter ordet for Gud, ʼelo·himʹ, om mektige skapninger. I Salme 8: 6 sies det for eksempel: «Du gjorde ham [mennesket] lite ringere enn Gud.» (Hebraisk: ʼelo·himʹ; «de guddommelige», NW; «en gud», The New English Bible, Jerusalem Bible) Den greske oversettelsen Septuaginta gjengir her ʼelo·himʹ med «englene». De jøder som utarbeidet denne oversettelsen, fant ikke at det var i strid med den monoteistiske tanke å anvende det hebraiske ordet for Gud på åndeskapninger. (Jevnfør Hebreerne 2: 7, 9) Jøder i det første århundre fant heller ikke at det var i strid med deres tro på én Gud at Salme 82, versene 1 og 6, bruker ordet ʼelo·himʹ (the·oiʹ, flertall av the·osʹ, Septuaginta) om jordiske, menneskelige dommere. — Jevnfør Johannes 10: 34—36.

Jesus Kristus er ifølge Bibelen «et bilde av Gud den usynlige». (Kol. 1: 15) De kristne som har et himmelsk kall, venter at de skal få bære Kristi bilde i all dets fylde, idet de får del i «guddommelig natur» når de kommer til himmelen. (2 Pet. 1: 4; 1 Kor. 15: 49; Fil. 3: 21) De befinner seg allerede på veien til dette, idet de er blitt «gjenfødt» ved en åndelig fødsel her på jorden. (1 Pet. 1: 3, 4) Dette betyr imidlertid ikke at de vil bli likestilt med Gud. Det at Jesus har del i «guddommelig natur» sammen med dem, betyr derfor heller ikke at han er likestilt med Gud.

Oversettelsen «en gud» i Johannes 1: 1 er ikke en krenkelse av den greske grammatikk. Den er heller ikke i strid med tilbedelsen av ham som den oppstandne Jesus Kristus kalte «min Gud», og som han selv er underlagt. — Joh. 20: 17; Åpb. 3: 2, 12; 1 Kor. 11: 3; 15: 28.

[Fotnote]