Spørsmål fra leserne
● Benytter Jehovas vitner seg av leger?
Ja, Jehovas vitner benytter seg av fagfolk innen forskjellige medisinske områder for å få hjelp når de har helseproblemer. De er glad i livet og vil gjøre alt som er fornuftig og bibelsk, for å forlenge det. Den kristne Lukas i det første århundre var lege, og i dag er det også noen Jehovas vitner som er leger, innen forskjellige områder av legevitenskapen. (Kol. 4: 14) De godtar imidlertid ikke en legebehandling som er i strid med bibelske krav, for eksempel blodoverføring. Bibelen forbyr uttrykkelig at blod benyttes som et middel til å ernære eller styrke kroppen. — 1 Mos. 9: 4; 3 Mos. 17: 1—14; Ap. gj. 15: 28, 29.
Jesus og apostlene helbredet ofte syke og vanføre mirakuløst ved den hellige ånds kraft for å vise hva som vil skje i større målestokk i Jehovas nye tingenes ordning. Siden apostlenes død, henimot slutten av det første århundre, har Guds tjenere ikke utført mirakuløse helbredelser, og Jehovas vitner i dag venter derfor ikke at de skal få helsen tilbake ved hjelp av mirakler. De ber imidlertid Gud velsigne og lede deres bestrebelser for å ta vare på helsen, selv om de også vet at det er i dag som det var på apostlenes tid: Gud tillater fremdeles døden å rive bort trofaste mennesker når kroppen deres er kommet i en slik tilstand at de ikke kan opprettholde livet ved å spise nærende mat og få tilstrekkelig hvile eller ved hjelp av leger.
Det finnes naturligvis en rekke teorier om hvordan sykdommer bør behandles. Selskapet Vakttårnet anbefaler ikke en metode framfor en annen. Det må være opp til hvert enkelt vitne for Jehova å velge den behandling han eller hun mener er den beste. Fra tid til annen vil våre publikasjoner drøfte forskjellige legemetoder, fordi det er av interesse for våre lesere, men vi vil la hver enkelt avgjøre hva som vil være gagnlig for ham selv.
Vi er klar over at det av og til er stor uenighet mellom dem som steller med helsespørsmål. Men det er ingen grunn til at en kristen, som synes godt om en retning, skulle kritisere dem som foretrekker andre former for legebehandling, så lenge det de bestemmer seg for, ikke er noe som er forbudt i Guds Ord. Det er også viktig å være klar over at kjensgjerningene viser at en behandling som gir gode resultater for den ene, ikke har noen gagnlig virkning på en annen, ja, kanskje rett og slett er skadelig for vedkommende.
Jehovas vitner er takknemlige over den lindring for sykdom og lidelser som legevitenskapen kan gi, men de vet også at en slik lindring i høyden bare er midlertidig, og at vi må se hen til Gud for å finne en varig lindring og bli befridd for sykdom. I Jehovas nye ordning, som nå er meget nær, vil menneskene bli helbredet for sine sykdommer, ja, selv døden skal bli fjernet på grunnlag av Kristi Jesu gjenløsning.
● Jeg synes det er vanskelig å forstå 2 Mosebok 4: 24—26, som forteller om hvordan Moses’ sønn ble omskåret. Hvem var i livsfare, og hva var det som skjedde?
Dette avsnittet forekommer i beretningen om hvordan Moses drar tilbake til Egypt sammen med sin hustru, Sippora. I 2 Mosebok 4: 24—26 står det: «Underveis, på et hvilested, hendte det at [Jehova] [det vil si Jehovas engel] kom imot ham og søkte å ta hans liv. Da tok Sippora en skarp stein og skar bort sin sønns forhud og kastet den for hans føtter og sa: Sannelig, du er meg en blodbrudgom. Så lot han ham være; da sa hun: En blodbrudgom for omskjærelsens skyld.»
Dette er et uklart avsnitt, og vi kan ikke i dag si noe definitivt om hele betydningen. Andre skriftsteder kaster imidlertid en hel del lys over det. Vi kommer derfor med følgende forslag til forklaring:
I den lov som tidligere var gitt til Abraham om omskjærelsen, het det: «En uomskåret av mannkjønn, en hvis forhud ikke blir omskåret, han skal utryddes av sitt folk; han har brutt min pakt.» (1 Mos. 17: 14) Ettersom det ikke var Moses, men hans sønn som var uomskåret, var det tydeligvis guttens liv som var truet av Jehovas engel. Gud hadde dessuten gjennom sin engel gitt Moses i oppdrag å føre israelittene ut av Egypt. (2 Mos. 3: 10) Det kan derfor ikke være fornuftig å trekke den slutning at Moses selv skulle bli truet med døden av en Guds engel mens han var på vei for å fullføre dette oppdraget.
Det var Jehova Guds engel som hadde makt fra Gud til å drepe Moses’ sønn fordi han ikke var behandlet i samsvar med pakten om omskjærelsen. Det var derfor logisk at Sippora sørget for at forhuden (beviset for at paktens krav var oppfylt) ble kastet for engelens føtter. På den måten viste hun at det nå ikke var noen grunn til at hennes sønn skulle dø.
Sipporas underlige uttrykk: «Du er meg en blodbrudgom» hentydet trolig til at omskjærelsen også omfattet en pakt. Opphavet til denne pakt var Jehova Gud, som her var representert ved sin engel. Det ser ikke ut til at Sippora ved å tiltale Jehova gjennom hans representant, engelen, som en «blodbrudgom» kom med noen kritisk uttalelse, men at hun erkjente at hun nå hadde underkastet seg kravene i denne pakten. Det var som om hun hadde godtatt en hustruelig stilling under denne pakten om omskjærelse, med Jehova Gud som ektemann. Ved denne lydighetshandling, som innebar at Guds rettmessige krav ble oppfylt, sørget hun for at hennes sønns liv ikke lenger var i fare.