Spørsmål fra leserne

● Hva mente apostelen Paulus da han drøftet ekteskapet og talte om å være «over ungdommens blomst»?

Han siktet i bunn og grunn til å ha kommet forbi den tid da ens seksuelle begjær først har slått ut i full blomst eller er blitt sterkt.

I 1 Korintierne 7: 36 (NW) leser vi: «Men dersom noen mener at han handler urett overfor sin jomfruelighet, hvis den er over ungdommens blomst,a og dette er den måten det skulle finne sted på, så la ham gjøre som han vil; han synder ikke. La dem gifte seg.» Dette rådet kan best forstås i lys av sammenhengen.

Paulus hadde nettopp påpekt at en ugift kristen er fri for de bekymringer som følger med ekteskapet. Den ugifte kan tjene «Herren uten forstyrrelse». (1 Kor. 7: 32—35, NW) Hos noen ugifte kan imidlertid de lidenskapelige lyster bli så sterke at de utsetter dem for fristelse. For slike ville det være «bedre å gifte seg enn å være opptent av lidenskap». (1 Kor. 7: 9, NW) Men Paulus gjorde oppmerksom på at det var en faktor de måtte ta i betraktning før de avgjorde at det forholdt seg slik i deres tilfelle, og bestemte seg for å gifte seg.

Ens begjær er kanskje bare den første bølge av seksuell lidenskap, og en kan kanskje holde den under kontroll og fortsette å leve ugift uten å «brenne» eller «være opptent» av lidenskap. Paulus var klar over at når en gutt eller en pike kommer opp i pubertetsalderen, begynner et naturlig seksuelt begjær å utvikle seg. Når en blir voksen, kan dette begjæret bli nokså sterkt. Det blir nødvendig å vise selvkontroll. I stedet for straks å trekke den slutning at det er best at en gifter seg, ettersom en har et seksuelt behov, vil det med tiden kanskje vise seg at en kan leve lykkelig som ugift uten å bli plaget av begjær.

Paulus rådet følgelig dem han skrev til, til å tenke over sin egen situasjon. Hvis en manns første bølge av seksuelt begjær er over og hans lidenskapelige følelser fortsetter å utgjøre et problem, «så la ham gjøre som han vil; han synder ikke. La dem gifte seg,. Men hvis ens seksuelle begjær har kommet «over ungdommens blomst» og en ikke til stadighet blir plaget av lidenskapelige følelser, vil en kanskje kunne være enslig. En som er i en slik situasjon, og som i sitt hjerte er fast besluttet på å leve ugift, gjør bedre. — 1 Kor. 7: 37, 38, NW.

Unge mennesker bør virkelig tenke nøye over denne inspirerte veiledning. Hvis en gifter seg så snart ens seksuelle begjær ’blomstrer’ eller blir sterkt, kan det være en bølge av lidenskap som avgjør når en skal gifte seg, og hvem en skal gifte seg med. Men når en har kommet forbi den tiden da den første bølge av begjær gjør seg gjeldende, er en i den stilling at en mer objektivt kan vurdere sine følelser og sin situasjon.

I de fleste samfunn i vår tid blir dessuten svært mange tenåringsekteskap ulykkelige og ender med skilsmisse. De som gifter seg i ung alder, er ofte for sterkt opptatt av romantiske forestillinger og sine fysiske lidenskaper, som er under utvikling. I mange tilfelle har de ennå ikke utviklet de egenskaper som bidrar til et lykkelig ekteskap, for eksempel selvkontroll. (2 Pet. 1: 5—8; Gal. 5: 22, 23, NW) Er det ikke mer sannsynlig at en ung mann eller en ung kvinne som i en tid har hatt sitt fysiske begjær under kontroll, vil kunne legge selvkontroll og andre gode egenskaper for dagen i ekteskapet?

● Utgjør det at en person begår perverse handlinger overfor sin ektefelle, et bibelsk grunnlag som hans ektefelle kan oppnå skilsmisse på?

Det finnes tilfelle da perverse handlinger i ekteskapet kan utgjøre et bibelsk grunnlag for skilsmisse. Bibelen oppmuntrer naturligvis ikke til skilsmisse, og den befaler heller ikke den uskyldige part å skille seg fra en ektefelle som begår ekteskapsbrudd eller perverse seksuelle handlinger.

Jesus Kristus sa om skilsmisse: «Enhver som skiller seg fra sin hustru av annen grunn enn utukt og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd.» (Matt. 19: 9, NW) «Enhver som skiller seg fra sin hustru uten på grunn av utukt, utsetter henne for å begå ekteskapsbrudd, og enhver som gifter seg med en fraskilt kvinne, begår ekteskapsbrudd.» — Matt. 5: 32, NW.

«Utukt» blir således framholdt som den eneste skilsmissegrunn. På det fellesgreske språk som Jesu ord er nedskrevet på, er ordet for «utukt» pornei’a, og det betegner alle former for umoralsk seksuell omgang, perversitet og liderlige handlinger, den slags oppførsel en finner i en bordell, for eksempel oralt og analt samleie.

Jesus sier ikke noe om hvem det blir drevet «utukt» eller pornei’a med. Det spørsmålet står åpent. At pornei’a også kan brukes om perverse handlinger i ekteskapet, framgår av at en mann som tvinger sin hustru til å ha unaturlig seksuell omgang med ham, i virkeligheten «prostituerer» henne eller «forderver» henne. Derved gjør han seg skyldig i pornei’a, for det beslektede greske verbet porneu’o betyr «å prostituere, forderve».

Det kan følgelig oppstå situasjoner da den ene ektefellens perverse handlinger overfor den andre utgjør et bibelsk grunnlag for skilsmisse. Det kan for eksempel være at en hustru gjør sitt ytterste for å forhindre at mannen tvinger henne til å delta i slike perverse handlinger som dem som foregår i en bordell. Men fordi han er sterkere enn henne, overmanner han henne og bruker henne til pervers seksuell omgang. For ikke å bli «prostituert» på denne måten en annen gang vil en kristen hustru kanskje bestemme seg for å gå til skilsmisse. Hun kan godtgjøre overfor menigheten at den virkelige grunnen er pornei’a, og så ta de nødvendige skritt for å få en lovformelig skilsmisse på et sannferdig grunnlag som blir godtatt av landets lover.

Hvis ektefellene på den annen side samtykker i de perverse handlingene, vil ingen av dem kunne gå til skilsmisse på bibelsk grunnlag, på grunn av pornei’a. Ingen av partene er uskyldig og prøver å bli løst fra en ektefelle som har gjort seg skyldig i pornei’a. Begge ektefellene er skyldige. Hvis en slik sak blir lagt fram for de eldste i menigheten, vil de betrakte slike handlinger på samme måte som en annen alvorlig urett handling.

[Fotnote]