Nær ikke uvennlige tanker
HAR du noen gang hørt slike uttalelser som: «Ikke tro et ord av det!», eller: «Hvem tror hun egentlig at hun er?» eller: «Det er da ikke så enestående. Jeg kunne ha gjort det like godt selv»? Det har vi uten tvil alle sammen, men hvor mye bedre ville det ikke ha vært om slike ting hadde vært usagt! Eller enda bedre, hvis en i det hele tatt ikke hadde slike uvennlige tanker!
Hva er det som gjør at noen nærer slike uvennlige tanker overfor andre? Det kan kanskje være at en annen får for mye oppmerksomhet eller blir rost i høye toner. Eller kanskje en person tydelig viser at han har et sterkt ønske om å få oppmerksomhet og ros. Slike ting kan få noen til å reagere på en måte som viser at det er en snev av misunnelse med i spillet.
Bibelen inneholder mange gode formaninger som kan beskytte oss mot slike ukjærlige tilbøyeligheter. Den råder oss til å holde vår tunge i tømme, men i tillegg til det viser den at det er nødvendig at vi vokter våre tanker. Selv om uvennlige tanker ikke kommer til uttrykk i ord, kan de ikke desto mindre volde skade. De har en tilbøyelighet til å ødelegge forholdet til andre. De kan også skade vedkommende som nærer dem. Grunnen til dette er at det som påvirker sinnet, også påvirker kroppen.
Blant de uvennlige tanker vi bør være på vakt mot, er slike som røper en overdreven mistenksomhet. Hvorfor det? La oss ta et eksempel. Bibelen forteller om de uberettigede mistanker som høvdingene hos et folk som kaltes ammonittene, hadde. Dette folket var aldri blitt angrepet av israelittene, til tross for at det ofte hadde angrepet dem, for israelittene hadde fått spesielle instrukser fra Jehova Gud om ikke å gjøre det. (5 Mos. 2: 19) Da kong David i Jerusalem sendte sendebud av sted for å vise sin deltagelse på grunn av deres konges død, beskyldte ikke desto mindre disse høvdingene sendebudene for å være speidere og ydmyket dem på det groveste. Deres mistanker fikk dem endog til å bestikke et nabofolk til å gå med dem i krig mot Israel. De måtte til slutt betale prisen for sine uberettigede mistanker ved at de ble slått av israelittene og underlagt dem. Vi kan lære av deres erfaring. — 1 Krøn. 19: 1 til 20: 3.
I vår omgang med venner, slektninger og nære omgangsfeller og i særdeleshet med våre kristne brødre er det bedre å stole på andre. Selv om det skulle oppstå problemer, bør en la tvilen komme vedkommende til gode. Det er bedre at en av og til blir skuffet, enn at en er overdrevent mistenksom, som om alle og enhver skulle ha til hensikt å lure en. Mange ektemenn og hustruer lever et ulykkelig liv fordi de er altfor mistenksomme overfor hverandre. Hvor mye lykkeligere ville ikke deres ekteskap bli hvis de la vekt på å tenke vennlig om hverandre!
Spesielt når det gjelder vårt syn på andre menneskers motiver, bør vi være på vakt mot å nære uvennlige tanker. Husk at det var Djevelen som først anklaget andre for å ha selviske motiver, en anklage som var helt ubegrunnet. Han startet sin onde løpebane med å tenke uvennlige tanker om Gud, noe som resulterte i at han bakvasket Skaperen. (1 Mos. 3: 1—5) Senere dro han alle Guds tjeneres motiver i tvil. Hva har dette ført til? Han gjør alt han kan for å bevise at hans mistanker er berettigede. Og dette er, som vi gjør vel i å merke oss, enda en grunn til at en ikke bør være overdrevent mistenksom. Faren er alltid til stede for at en vil prøve å bevise at ens mistanker er berettigede, og på den måten gjøre seg selv til andres motstander. — Åpb. 12: 10.
Uvennlige tanker har også sin rot i at en er for kritisk og venter for mye av andre. Det er godt å ha klart for seg at det som for oss kanskje virker som noe lite og ubetydelig, kan representere en stor seier eller bedrift for en annen. Skyldes ikke «generasjonskløften» i mange hjem for en stor del at foreldrene er for kritiske overfor barna, og at barna er for kritiske overfor foreldrene? De kan lære mye av det tyrkiske ordspråket: «Den som søker en venn uten feil, blir uten venn.»
De som reiser på besøk til andre land, bør spesielt være på vakt mot uvennlige og uberettiget kritiske tanker. Underlige skikker og ting en ser, kan godt få en til å trekke ufordelaktige sammenligninger med forholdene i ens eget land. Ville det ikke i stedet være bedre å vise empati, å prøve å sette seg i andres sted? Hvis en gjør det, vil en kunne vise toleranse, idet en innser i hvilken grad menneskene er offer for omstendigheter. Hvis en har det rette syn, vil en oppriktig beundre dem for det de er i stand til å utrette under de rådende forhold.
Lær deg å glede deg over det andre gjør, ved å legge merke til deres gode sider i stedet for å være altfor opptatt av deres feil. Vær ikke lik ham som la merke til at en taler gjentok et bestemt uttrykk, og holdt regning med hvor mange ganger han brukte det. Hvor mye større gagn ville han ikke ha hatt av foredraget hvis han hadde konsentrert seg om de argumenter som ble framholdt, og satt pris på talerens oppriktighet!
Du bør derfor, både for din egen del og for å oppnå et godt forhold til andre, være på vakt mot uvennlige tanker. Gi i stedet akt på det inspirerte rådet: «For øvrig, brødre, alt som er . . . elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er — gi akt på det!» — Fil. 4: 8.