Tror du virkelig at det finnes en Gud?

DE FLESTE mennesker på jorden i dag hevder at de tror på Gud. Gjør du det? Hvis du gjør det, kan du betrakte spørsmålet: «Tror du virkelig at det finnes en Gud?» som et spørsmål som er rettet til andre. Du husker kanskje det som står i Salme 14: 1: «Dåren [den uforstandige, NW] sier i sitt hjerte: Det er ikke noen Gud» og anvender dette skriftstedet på ateister og agnostikere. Men er det mulig at det får sin anvendelse på flere enn disse?

Ja, det gjør det. Det hebraiske ordet som er gjengitt med «den uforstandige», antyder en brist i moralsk og ikke i intellektuell henseende. Denne salmen taler derfor ikke hovedsakelig om dem som åpent sier: «Det er ikke noen Gud», men om dem som fornekter Gud «i sitt hjerte». Det vil si, de underordner seg ikke under hans ledelse. De mener at han ikke har noen makt eller ikke er interessert i dem.

De ligner mye på mennesker som nekter å anerkjenne en domstols myndighet. Domstolen eksisterer. Men de ignorerer den myndighet den har over dem. Å si: «Jeg tror at det finnes en Gud» betyr derfor i virkeligheten bare noe hvis en godtar Guds Ord, hans autoritet i sitt liv. Gjør du det?

Er Gud så virkelig for deg at hans lov har innvirkning på for eksempel din moral — også når ingen andre mennesker ser deg? Mange vil stjele eller gjøre seg skyldig i kjønnslig umoral hvis de får anledning til det. Noe som bekrefter dette, er et eksperiment som forskere nylig foretok i et middelklassestrøk i nærheten av New York. De satte fra seg en bil og ga det utseende av at den var blitt forlatt. Hva skjedde? Bladet Time rapporterer:

«I løpet av ti minutter fikk kjøretøyet det første besøk. Forskernes ordknappe gjengivelse av det som hendte, lyder slik: ’Familie på tre kommer kjørende, stopper. Alle går ut av bilen. Velkledd mor med handlebag fra Saks Fifth Avenue [stormagasin] står på fortauet ved bilen og holder vakt. Gutt, omkring åtte år gammel, står hele tiden hos faren, ser på og hjelper til. Faren, kledd i pen sportsskjorte, slacks og vindjakke, undersøker bilen, lukker opp bagasjerommet, roter rundt, lukker opp bagasjerommet i egen bil full av redskaper, fjerner metallsag, sager i et minutt. Løfter batteriet ut og setter det i sitt eget bagasjerom. Løfter hele radiatoren ut, setter den på gulvet bak i sin egen bil. Familien kjører videre.’ . . . Hele operasjonen tok bare sju minutter.» — 28. februar 1969, side 65.

Tror slike mennesker virkelig at det finnes en Gud? Det er nok så at de kanskje bor i et land som hevder at det er kristent, men tror de virkelig at Gud står bak sitt Ord, Bibelen, som sier: «Du skal ikke stjele»? Tydeligvis ikke. — Rom. 13: 9.

Men sanne kristne er annerledes. Deres tro på at det finnes en Gud, avholder dem fra å gjøre noe som er galt, selv om ikke andre mennesker ser dem. De har en sunn frykt for Gud og er overbevist om at Gud ’ser alt’. (Heb. 4: 13) Men det er først og fremst deres kjærlighet til Gud som en Person og deres verdsettelse av alt det han har gjort, som får dem til å ønske å behage ham. En kristen vet at «dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud». — 1 Joh. 5: 3; 4: 19.

En sann tro på Gud hjelper en også til å bevare sin kristne nøytralitet. På skolen eller på arbeidsplassen, når en ikke er sammen med andre kristne, kan en kanskje føle seg presset til å ta del i en seremoni som vil gjøre en til en del «av verden». Men Jesus sa at hans disipler «ikke er av verden». (Joh. 17: 16) I slike situasjoner er Moses et eksempel for de kristne.

Moses trådte gjentatte ganger fram for Farao og ba om at Guds folk måtte få dra ut av Egypt. Farao var en hovmodig mann som hevdet at han var en gud. Han var omgitt av et imponerende hoff som besto av rådgivere, vakter, slaver og prester. Skremte dette Moses, slik at han forsømte sin oppgave? Bibelen sier at han ikke ’fryktet for kongens vrede’. Hvorfor ikke?

Fordi Moses «holdt ut, som om han så den usynlige». Den måten Jehova handlet med Moses og andre gudfryktige mennesker på, var et ’tydelig bevis’ for at han virkelig var til. I tro rettet Moses således helhjertet sin oppmerksomhet mot Jehova. Moses hadde ingen frykt selv for verdens mektigste mann. Er Gud så virkelig for deg? — Heb. 11: 1, NW, 27; Neh. 4: 14; 2 Tim. 4: 17.

Hvis en person oppriktig tror at det finnes en Gud, vil det dessuten ha en positiv innvirkning på hele hans syn på livet. Hvordan det?

Han godtar det Gud sier i sitt Ord om hvorfor forholdene i den nåværende, onde tingenes ordning er slik de er. Hvis han blir urettferdig behandlet av samfunnet eller blir rammet av sykdom og fattigdom, fornekter han ikke Gud av den grunn. Hvis en av hans nærmeste dør, bukker han ikke fullstendig under på grunn av sorg. Han vet hvorfor slike ting skjer.

Han tror på det Gud sier om at en ’ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor’ er nær. En kristen finner derfor at han har grunn til å glede seg, og denne gleden holder ham oppe og hjelper ham i hans personlige vanskeligheter. Den har til og med en «god innvirkning på utseendet». — Ordspr. 15: 13, NW; 1 Tess. 4: 13; 2 Pet. 3: 13.

Hvor forskjellig er ikke et slikt menneske fra et som ikke har det samme håp! Noe som belyser denne forskjellen, er det som V. M. Martin sier om den innvirkning den filosofi som kalles eksistensialisme, har på sine tilhengere:

«Eksistensialistene gjør lite, hvis de i det hele tatt gjør noe, for å forsøke å imøtegå de tradisjonelle beviser for Guds, eksistens; ateismen blir simpelthen tatt for gitt. . . . En slik ateisme kan forklare det usunne, dystre alvor, den store engstelse og den rene og skjære meningsløshet ved livet som en ofte finner i eksistensialismen . . . Uten Gud blir døden noe endelig, noe som enkelte betrakter som en meningsløs tåpelighet, andre som en latterlig uhyrlighet. . . . [Det blir] lagt svært stor vekt på den mørke siden ved menneskets tilværelse. Skuffelser, ubehageligheter og sorger er noe som hører med til den menneskelige tilværelse, men eksistensialismen ser ut til å gjøre disse ting til det sentrale. Det finnes svært liten glede i den eksistensialistiske litteratur.»

Viser ditt syn på livet, din innstilling, at du virkelig tror at det finnes en Gud?

Den tid er nær da Jehova i det som Bibelen kaller den ’store trengsel’, med makt vil gi til kjenne overfor alle mennesker at han er til. (Matt. 24: 21) Hvordan vil den ’store trengsel’ komme til å berøre deg? Det avhenger av hva du gjør nå. Jehovas vitner innbyr deg til å studere Bibelen sammen med dem; det koster ikke noe. Lær det håp å kjenne som de har. Skaff deg en bedre forståelse av hva det virkelig betyr å si: ’Jeg tror at det finnes en Gud.’