Spørsmål fra leserne

● For en tid siden omtalte dagspressen i USA en rettskjennelse som gikk ut på at seksuell omgang som består i at det mannlige lem føres inn i en annens munn, ikke lenger er straffbar i en bestemt amerikansk stat når den finner sted blant voksne. Betyr det at det utelukkende er et personlig samvittighetsspørsmål om kristne kan gi seg av med slike handlinger innenfor ekteskapet? — USA.

Det er ikke dette bladets oppgave å ta opp alle de intime sider ved det ekteskapelige samliv. Slike handlinger som dem som ble behandlet i den nevnte rettssak, er imidlertid blitt nokså alminnelige og har fått stor omtale. På visse skoler får selv barn opplysning om disse ting som et ledd i seksualundervisningen. Vi ville derfor unndra oss vårt ansvar hvis vi unnlot å gi bibelsk veiledning som kan hjelpe oppriktige kristne til å følge en ren handlemåte, som vil medføre Skaperens velsignelse. Også på apostelen Paulus’ tid forekom det avvikende seksuelle handlinger, og han forholdt seg ikke taus, noe som framgår av Romerne 1: 18—27. Vi følger derfor bare hans gode eksempel når vi behandler dette spørsmålet her.

I sin omtale av seksuelle handlinger gir apostelen oss et prinsipp som hjelper oss til å komme til den rette konklusjon. Han omtaler «den naturlige bruk av kvinnen», som noen hadde vendt seg fra for å gjøre det som var ’unaturlig’, idet de ga seg av med «skammelige lyster» og «drev skjenselsverk». Apostelen kommer spesielt inn på homoseksuelle handlinger og fordømmer dem. Men selve prinsippet — det at tilfredsstillelsen av kjønnsdriften kan være ’naturlig’ eller ’unaturlig’ — får også sin anvendelse i det spørsmålet vi her drøfter. — Se også 3 Mosebok 18: 22, 23.

Hva som er den naturlige måten for ektefeller å ha kjønnslig omgang på, framgår nokså tydelig av den utforming Skaperen har gitt deres respektive organer, og det skulle ikke være nødvendig å beskrive hvordan disse organene passer sammen i et normalt samleie. Vi tror at bortsett fra dem som er blitt indoktrinert med den oppfatning at ’i ekteskapet er alt tillatt’, vil de fleste finne at kjønnslig omgang som består i å føre det mannlige lem inn i en annens munn eller også i en annens endetarmsåpning, er frastøtende, og forkaste slike handlinger. Hvis ikke slike former for samleie er «unaturlige», hva er da unaturlig? Det at de som praktiserer slike ting, gjensidig samtykker i å gjøre det og er gift med hverandre, gjør ikke handlingene naturlige eller sømmelige. Er dette standpunkt ’sneversynt’ eller ’ytterliggående’?

Nei, det er det ikke. Flere stater i USA har lenge hatt lover mot nettopp slike handlinger og betegner dem som former for «sodomi» — selv om de som gir seg av med dem, er gift. På grunn av denne juridiske bruk av det engelske ordet «sodomy» sier Webster’s Third New International Dictionary blant annet i sin definisjon av dette ordet: «kjønnslig omgang med en av det samme kjønn eller med et dyr eller unaturlig kjønnslig omgang med en av det motsatte kjønn; særlig: det å føre det mannlige lem inn i en annens munn eller endetarm.» Det er naturligvis forskjell på ordbøker og lover; vårt standpunkt er først og fremst basert på Guds Ord, Bibelen. Slike verdslige vitnesbyrd tjener imidlertid en hensikt som i prinsippet svarer til det apostelen sa i 1 Korintierne 5: 1. Paulus viste der at den kjønnslige omgang som et medlem av menigheten i Korint hadde, var av et slag som til og med hedningene fordømte. Det at ordet «sodomi» i våre dager blir anvendt om de nevnte former for samleie, viser derfor at vi ikke er urimelige når vi sier at slike handlinger ikke bare er «unaturlige», men at de er svært unaturlige.

Men ettersom ekteskapet er innstiftet av Gud, er det standpunkt vi i samsvar med vår samvittighet tar til det intime ekteskapelige samliv, ikke basert på eller bestemt av verdslige oppfatninger. Det at en eller annen lov blir tilsidesatt, og at kjønnslig omgang som består i å føre det mannlige lem inn i en annens munn (eller lignende former for unaturlig samleie), blir erklært for ’lovlige’, forandrer derfor ikke vårt standpunkt, som er basert på Bibelen. I en verden hvor moralen forfaller mer og mer, kan vi vente at noen domstoler mer eller mindre vil gi etter for den økende tendens til kjønnslig perversitet, akkurat som flere prester og leger har gjort.

Det er ikke vår hensikt å forsøke å trekke en nøyaktig grense for hvor det som er «naturlig», ender og det som er «unaturlig», begynner. Men vi tror at en kristen ved å meditere over Bibelens prinsipper skulle være i stand til å avgjøre i det minste hva som er svært unaturlig. På andre områder må den kristne la seg lede av sin egen samvittighet; dette gjelder blant annet i spørsmål om kjærtegn og ’kjærlighetslek’ før samleie. (Se Ordspråkene 5: 18, 19.) Men også i den forbindelse vil det være forstandig av en kristen som ønsker å frambringe Guds hellige ånds frukter, å unngå handlinger som grenser til, eller som lett kan føre til, unaturlige former for samleie.

Sett at noen ektepar i menigheten enten før i tiden eller i den senere tid har gitt seg av med slike handlinger som dem som er beskrevet her, og først nå forstår hvilken alvorlig overtredelse det var. Hva kan de gjøre? De kan be Gud om tilgivelse og vise at de oppriktig angrer, ved å avholde seg fra slike unaturlige handlinger.

Det påhviler på ingen måte de eldste eller noen andre i den kristne menighet å blande seg opp i ektepars privatliv. Men hvis de eldste i framtiden skulle få kjennskap til tilfelle av seksuelle handlinger som er svært unaturlige — for eksempel kjønnslig omgang som består i å føre det mannlige lem inn i en annens munn eller endetarmsåpning — bør de forsøke å rette på forholdet før det skjer ytterligere skade, akkurat som de ville gjøre i forbindelse med enhver annen alvorlig overtredelse. Det de ønsker, er naturligvis å forsøke å hjelpe dem som kommer på avveie, og som ’er fanget av djevelens snare’. (2 Tim. 2: 26) Men hvis noen med overlegg viser mangel på respekt for Jehova Guds ekteskapelige ordning, vil det være nødvendig å fjerne dem fra menigheten som farlig «surdeig» som kan besmitte andre. — 1 Kor. 5: 6, 11—13.

Hvordan forholder det seg hvis en kristen kvinne er gift med en ikke-troende og han insisterer på at hun skal ta del i slike svært unaturlige handlinger? Gir apostelens ord om at «hustruen råder ikke over sitt eget legeme, men mannen», henne grunnlag for å bøye seg for mannens krav? (1 Kor. 7: 4) Nei, for mannens myndighet til å råde i et slikt tilfelle er bare relativ. Gud har alltid den største myndighet. (1 Kor. 11: 3; Ap. gj. 5: 29) Det apostelen talte om, var dessuten normal kjønnslig omgang, slik det framgår av sammenhengen. Det er nok så at når en hustru nekter å ta del i vanhellige handlinger, kan det føre til vanskeligheter for henne eller til og med forfølgelse, men situasjonen er den samme som hvis hennes mann krevde at hun skulle være med på en eller annen form avgudsdyrkelse, misbruk av blod, uærlighet eller en annen urett handling.

Millioner av ektepar over hele jorden, både før og nå, har funnet at uselvisk kjærlighet gir begge ektefeller glede og full tilfredsstillelse i det intime ekteskapelige samliv, uten at det er nødvendig å benytte perverse metoder. Ettersom vi er klar over at denne fordervede verden snart vil bli utslettet, kan vi tenke på apostelen Peters ord: «Da nå alt dette oppløses, hvor må I da strebe etter hellig ferd og gudsfrykt, idet I venter på og framskynder Guds dags komme.» Vi kan ikke nå tillate oss å henfalle til eller la andre få lede eller presse oss til å ta del i vanhellige handlinger bare for å tilfredsstille selviske lidenskaper, ikke hvis vi virkelig håper å oppnå liv i den rene, nye ordning, som nå er nær. (2 Pet. 3: 11, 12; Jud. 20) Kristne ektefeller kan således holde «ektesengen usmittet» hvis de ikke bare avholder seg fra utukt og ekteskapsbrudd, men også unngår besmittende, unaturlige handlinger. — Heb. 13: 4.