Forstandig bruk av skoletiden
UNGE Jehovas vitner som går på skolen, har ofte et uvanlig syn på den tiden de tilbringer der. I motsetning til mange andre unge i vår tid ser de ikke på skoletiden som noe bortkastet. De betrakter i stedet de årene de går på skolen, som en tid da de kan få undervisning som vil kunne hjelpe dem til å tjene som kvalifiserte Ordets tjenere, og opplæring som vil hjelpe dem til å fortsette i tjenesten. Når de har anledning til å velge fag, velger de fag som de kan ha nytte av i tjenesten.
En 16 år gammel pike i California er et godt eksempel hva dette angår. Hun planlegger å gå helt inn for forkynnelsen når hun er ferdig med skolen, og hun har derfor valgt fag som vil kunne hjelpe henne til å gjøre det. For en tid siden mottok foreldrene hennes et brev fra en lærer som leder undervisningen i handelsfag på den skolen hun går på. Han skrev:
«Jeg har Donna i bokføring, og jeg vil få lov til å legge beslag på litt av Deres tid for å fortelle hvor stor pris jeg setter på å ha henne som elev. Det har vært en fornøyelse å samarbeide med henne i det semestret som har gått. Hun er moden og arbeider uten å beklage seg. Elevene i klassen velger selv hvilket tempo de skal arbeide i, men det har ikke vært nødvendig for meg å si noe til henne om å bruke tiden effektivt. Hun ber sjelden om hjelp, for hun foretrekker å løse problemene selv. Det er noe jeg setter stor pris på, for det gir meg bedre anledning til å arbeide med ungdommer som ikke er så selvhjulpne.
«Donna er stille på skolen, men hun er svært høflig overfor både elevene og lærerpersonalet. Jeg har aldri hørt henne snakke skarpt til noen. Vi føler ofte at vi kommer til kort overfor noen av de unge, men Donna er en som er til oppmuntring for oss. Takk for at De har en slik kjekk pike, og for at De lar oss samarbeide med [Dem] om å gi henne opplæring.»
Det regelmessige bibelstudium som Donnas foreldre har holdt i familiens hjem, har hjulpet Donna til å få et slikt sunt syn på de årene hun går på skolen. I framtiden vil hun derfor ikke behøve å angre på den måten hun har brukt tiden på, men hun vil kunne se tilbake på skoletiden med tilfredshet i visshet om at den innstilling hun hadde, har gitt henne varig lykke i tjenesten for Gud.