Spørsmål fra leserne
● Hvorfor setter New World Translation et skilletegn etter ordene «i dag» i Lukas 23: 43? — E. D., USA.
I New World Translation of the Holy Scriptures lyder Lukas 23: 43 slik: «Og han sa til ham: ’Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis.’» Jesus sa dette som svar på følgende anmodning fra en av ugjerningsmennene som hang ved siden av ham: «Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike.» — Luk. 23: 42, NW.
Andre bibeloversettelser har imidlertid en annen tegnsetning i Lukas 23: 43. I den vanlige norske oversettelsen heter det: «Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis.»
Det er ingen tvil om at skilletegnets plassering forandrer meningen i verset. Når en setter kolon foran ordene «i dag», slik som i den vanlige norske oversettelsen, får det den betydning at Jesus sa til ugjerningsmannen at han skulle komme i paradiset samme dag. Det ville bety at Jesus måtte komme i sitt rike, og at han også ville være i paradiset samme dag som han hadde uttalt disse ordene.
Hvordan er tegnsetningen i den opprinnelige greske tekst? Der finnes det ingen tegn i det hele tatt. Hvorfor ikke? Det er fordi de greske bibelskribentene ikke brukte tegnsetning. The Encyclopedia Americana (1956-utgaven, bind 23, side 16) sier: «Det er ikke gjort noe forsøk på å sette skilletegn i de tidligste greske håndskrifter og innskrifter.» Det var først i det niende århundre etter Kristus at det ble alminnelig med tegnsetning. I senere greske tekster, for eksempel i den som er blitt utarbeidet av Westcott og Hort, finnes det riktignok et skilletegn (et komma) foran det greske ordet for «i dag», men dette har de lærde gjort i overensstemmelse med sin egen forståelse og sine egne religiøse oppfatninger. I de eldre greske tekster fantes det imidlertid ikke noe komma eller noe annet skilletegn.
Hvor skal en da sette inn et skilletegn? Hva er Guds eget Ords vitnesbyrd i denne forbindelse? Hva sa Jesus selv? Trodde han at han skulle arve et rike og være i et slags paradis umiddelbart etter sin død, i den samme 24-timers periode?
Jesus hadde tidligere sagt til sine disipler: «Menneskesønnen skal lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og slås i hjel, og oppstå på den tredje dag.» (Luk. 9: 22) De to engler ved graven sa til de kvinner som hadde kommet dit: «Han er ikke her, han er oppstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennå var i Galilea, da han sa at Menneskesønnen skulle overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og oppstå på den tredje dag!» — Luk. 24: 6, 7.
Jesus ble ikke oppreist den samme dag han døde, men på den tredje dag etter sin død. Han kan derfor ikke ha kommet i sitt rike den dag han døde. Hvor var han i de tre dager som gikk forut for hans oppstandelse? I Apostlenes gjerninger 2: 24 sies det: «Gud oppreiste ham, idet han løste dødens veer, ettersom det ikke var mulig at han kunne holdes av den.» Jesus var altså død i dette tidsrom. I Apostlenes gjerninger 2: 27 sies det videre om ham: «Du skal ikke forlate min sjel i dødsriket [gresk: hades] ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse.» Jesus var derfor i dødsriket, i hades, som er menneskehetens felles grav, og Bibelen sier at det er «hverken gjerning eller klokskap eller kunnskap eller visdom i dødsrike». Da han var i hades, hadde han således opphørt å eksistere, akkurat som ugjerningsmannen. — Pred. 9: 5, 10.
På den tredje dag etter Jesu død oppreiste Gud ham fra de døde som en mektig åndeskapning. Men ugjerningsmannen ble ikke oppreist; han ble i graven. — 1 Pet. 3: 18.
Da Jesus etter sin oppstandelse viste seg for sine disipler i et materialisert legeme, spurte de ham: «Herre! gjenreiser du på den tid riket for Israel?» (Ap. gj. 1: 6) Jesus viste at svaret var nei. Tiden hadde ennå ikke kommet til at hans rike skulle opprettes.
Ble Guds himmelske rike med Jesus som konge opprettet mens apostlene levde? Nei, for omkring 63 år etter Jesu død og oppstandelse skrev apostelen Johannes under inspirasjon at Guds rike fortsatt hørte framtiden til. (Åpenbaringen, kapittel 12) Og det var under dette framtidige rike at paradiset skulle bli opprettet.
New World Translation of the Holy Scriptures gjengir således Lukas 23: 43 i overensstemmelse med det Guds Ord sier om Guds rikes opprettelse, om det paradis som vil bli gjenopprettet på jorden under Rikets styre, om de dødes tilstand og om hvor Jesus var i de tre dager.
Andre oversettere har også vært oppmerksom på problemet med skilletegnet i dette skriftstedet. The Riverside New Testament har omgått problemet ved ikke å sette noe tegn i det hele tatt, men gjengir det slik: «Jeg sier deg i sannhet i dag du skal være med meg i Paradis.» I The New Testament av George M. Lamsa blir det gjengitt slik: «Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis., Og i The Emphasised Bible av Joseph B. Rotherham heter det: «Sannelig sier jeg deg denne dag: Med meg skal du være i Paradis.»
Det Jesus sa, var altså at når Guds rike ved Kristus en gang i framtiden var blitt opprettet, og når paradiset var blitt gjenopprettet på jorden, kunne denne ugjerningsmannen vente å bli oppreist og få mulighet til å oppnå evig liv. Han vil således være blant dem som nevnes i Apostlenes gjerninger 24: 15, hvor det sies: «En oppstandelse forestår både av rettferdige og av urettferdige.» Som en av de «urettferdige» vil han bli oppreist og få mulighet til å lære å kjenne Guds hensikter og de krav han stiller. Hvis han adlyder Gud og hans Sønn og Konge, vil han få leve evig på den paradisiske jord og således være blant dem som blir profetisk omtalt i Salme 37: 29: «De rettferdige skal arve landet [jorden, NW] og bo i det evinnelig.»
● Har en kvinne som har fått et dødfødt barn, grunn til å vente at barnet vil få en oppstandelse hvis hun er trofast mot Gud? — J. R., England.
La oss med det samme si at vi oppriktig føler med de kvinner som har opplevd noe slikt. Vi forstår at det er en meget trist opplevelse. Slike ting understreker på nytt hvor stort behov vi har for Guds nye ordning, hvor «døden [ikke skal] være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer». Først i denne nye ordning vil slike tragiske følger av menneskenes ufullkommenhet være fjernet.
Når en kvinne blir gravid, idet en eggcelle blir befruktet av en sædcelle, blir et liv til. I Guds øyne er det levende fostret i livmoren en sjel, og under normale omstendigheter vil det i sin tid bli et selvstendig individ for Gud. Moseloven sa at dersom en mann kom til å skade en gravid kvinne, slik at fostret døde, skulle straffen være «liv for liv». (2 Mos. 21: 22, 23) Det er av denne grunn svangerskapsavbrytelse sett fra et bibelsk synspunkt er mord. — 2 Mos. 20: 13; 1 Pet. 4: 15.
På grunn av sykdom eller en ulykke hender det at et foster dør før det er fullbårent og blir født. Selv om de direkte årsakene til aborter og dødfødte barn kan være mange, er det menneskelig ufullkommenhet som er den egentlige årsaken. Det vi må se hen til, er derfor at Gud for alltid skal fjerne ufullkommenheten.
Hva med muligheten for en oppstandelse i slike tilfelle? Oppstandelse betyr en gjenreisning til liv. De eksemplene som er nevnt i Bibelen på mennesker som er blitt oppreist til jordisk liv igjen, antyder at når en person vender tilbake til livet, vil han stå på det samme fysiske og mentale trinn som han sto på da han døde. (2 Kong. 4: 17—36; Ap. gj. 20: 9—12) Kan vi overføre dette på aborter og dødfødte barn og tro at Jehova i framtiden vil innføre et delvis utviklet foster, eller muligens flere fostre, i en kvinnes livmor? Nei, det er ikke rimelig å tro det, og det er heller ikke sannsynlig at kvinner som har hatt denne triste opplevelsen, virkelig venter det.
Oppstandelsen er dessuten for mennesker som har levd som selvstendige individer for Jehova. Selv et barn som bare har levd en kort tid etter fødselen, har eksistert som et selvstendig individ. Men et ufullbårent foster eller et dødfødt barn levde i virkeligheten ikke som et selvstendig og atskilt individ, selv om det fra et bibelsk synspunkt var en «sjel» mens det utviklet seg. Det ser derfor ut til at slike tilfelle ikke kommer inn under foranstaltningen med en oppstandelse som Bibelen omtaler. — Ap. gj. 24: 15.
Vi forstår fullt ut at denne oppfatningen kan være en skuffelse for enkelte. Men vi kan forsikre alle om at den ikke skriver seg fra ufølsomhet eller dogmatisme. Vi svarer bare ærlig og oppriktig på grunnlag av det vi finner i Guds Ord. Vi vil understreke at vi ikke er i stand til å avgjøre hvordan det vil gå i hvert enkelt tilfelle. Alle slags «grensetilfelle» kunne nevnes, men om dem må vi si: Gud er dommeren, og han vil ta avgjørelsene, for han kjenner alle omstendigheter.
Vi vet at Jehova er fullkommen i visdom, barmhjertighet og rettferdighet. Han er «en trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han». (5 Mos. 32: 4) De kristne bør styrke sin tillit til ham og hans løfte: «Du skal kunngjøre meg livets vei; gledes fylde er for ditt åsyn; livsalighet ved din høyre hånd evinnelig.» (Sl. 16: 11) Vi vil derfor inntrengende oppfordre alle som har hatt en slik sorg som den vi her har drøftet, til å overlate saken i Jehovas hender i forvissning om at han vil gjøre det som er rett og rettferdig. — Job 34: 10; 1 Mos. 18: 25.