Hvor hun finner oppmuntring

Utgiverne av bladet Commonweal offentliggjorde for en tid siden et brev som de hadde mottatt fra en kvinne. Hun skrev: «Er ikke Jehovas vitner et eksempel på et livskraftig kirkesamfunn i vekst? Åtti prosent av deres medlemmer skal være tidligere katolikker.

Hemmeligheten ved deres framgang kan en for en stor del få kjennskap til ved å lese de enkle tidsskriftene deres, Vakttårnet og Våkn opp! Det første redegjør for bibelske emner, mens det andre behandler en rekke mer generelle spørsmål.

Hva kommer det av at jeg etter å ha lest disse bladene med deres nokså gammeldagse oppstilling og billige papir føler meg forfrisket, opplagt og klar til å brette opp ermene igjen og sette i gang (i mitt tilfelle med å oppdra sju sønner og to døtre)?

Hva kommer det av at jeg etter å ha lest visse katolske publikasjoner føler meg trett, nedtrykt og litt lei av religion? Etter at jeg har funnet ut av det innfiltrede nettet av lærde ord som enkelte forfattere spinner omkring en enkel tanke, skulle jeg bare ønske at jeg hadde brukt kreftene mine på et eller annet nyttig i huset.

Jeg tror at svaret finnes i Matteus, kapittel 18. ’Uten at I omvender eder og blir som barn, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.’

De ikke navngitte skribentene i vitnenes blad skriver klart og enkelt. Deres formål er å dele evangeliets gode ord med deg og å oppmuntre deg til å vende deg til kilden til deres visdom. Det er inspirerende, lærerikt og trøstende. Det leder tankene bort fra en selv.

Jeg er ikke et av Jehovas vitner, men det er stort at katolikker begynner å se sine medtroende i Kristus i øynene og finner noen dyder der.»

Som Jesus Kristus selv sa: «Kom til meg, alle I som strever og har tungt å bære, . . . så skal I finne hvile for eders sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» — Matt. 11: 28—30.