Hva det innebærer å vise godhet

HVA innebærer det å vise godhet? Å vise godhet innebærer å være hjelpsom. Godhet er å praktisere kjærlighet, for sann kjærlighet er praktisk. Å være god kan bety å ha evnen til å vise medfølelse og hjelpsomhet, å vise interesse for andres velferd. Ordet chréstos, som er oversatt med «godhet» i de kristne greske skrifter, er et enda sterkere uttrykk, for det betyr «å være hjelpsom mot andre».

Å være god betyr ikke å være sentimental. Det betyr heller ikke å føye seg etter folks svakheter. Det betyr å være virkelig hjelpsom mot dem som trenger hjelp. Empati hjelper oss til å forstå hvordan vi kan være til hjelp både i små og i store ting.

La oss ta et eksempel. Det hadde regnet stritt i byen Guayaquil i Ecuador i mai 1969. Gatene var sølete og glatte. En eldre misjonær som skyndte seg av sted, gled og falt og slo hoften i fortauskanten. Da han forsøkte å reise seg, følte han slike smerter at han ikke klarte å komme seg på beina. Han så seg rundt etter hjelp, men det varte 20—30 minutter før det var en som viste godhet og spurte om han kunne være til hjelp. Vedkommende varslet så misjonærens venner om hva som hadde skjedd.

Da de kom fram, klarte de etter en del vanskeligheter å få lagt ham på baksetet i en stasjonsvogn og kjørte ham til et sykehus. Røntgenbildene viste et T-formet brudd, et av de verste legene på sykehuset hadde sett. Hvor takknemlig var ikke misjonæren for at noen hadde vist ham godhet! Hvor takknemlig var ikke også hans kone og hans venner! Og han som hadde vist godhet og gitt ham en hjelpende hånd, var uten tvil glad.

Hvorfor er det så få mennesker i vår tid som viser godhet? En grunn er uten tvil selviskhet. Folk viser mindre og mindre nestekjærlighet. Forholdene i de store, overfylte byene fører til at folk blir likegyldige overfor andres behov. Det samme gjør det hurtige tempoet i den moderne levemåte. Folk har det alltid travelt, og det tar tid å være hjelpsom. Andre er redd for å bli innblandet i noe.

Den kjensgjerning at vi er blitt vist så stor godhet fra vår Skapers, Jehova Guds, side, forplikter oss til å vise godhet mot andre. For et fint eksempel han har satt hva det å vise godhet angår! Han så den sørgelige tilstand menneskene befant seg i, og viste «godhet og kjærlighet til menneskene» ved å gi «sin Sønn, den enbårne», for at hver den som viser tro på ham, skal få evig liv. — Tit. 3: 4; Joh. 3: 16.

Det sies om dem som viser slik tro, at de har «smakt at Herren [Jesus] er god». (1 Pet. 2: 3) Jesus viste i sannhet godhet. Han var hjelpsom mot andre. Han viste godhet ved å mette den sultne menneskemengden og ved å helbrede deres sykdommer. For en godhet han viste ved å oppreise den eneste sønnen til en enke i byen Nain fra de døde! (Luk. 7: 11—17) For en godhet han viste ved å gjenreise sin venn Lasarus til livet og gi ham til hans sørgende søstre! (Joh. 11: 1—44) Han viste også godhet ved å dekke folkets åndelige behov, idet han ’lærte dem meget’. Og han viste den største godhet som det er mulig å vise, ved å ofre sitt menneskeliv for oss. — Mark. 6: 34; Matt. 20: 28.

Godhet bør begynne innen familiekretsen. Og der kan det innebære mange ting. For ektemannen betyr det for eksempel at han må ’leve med forstand’ sammen med sin hustru og ta hensyn til hennes perioder. (1 Pet. 3: 7) Hustruen kan vise godhet ved ikke å være kritisk overfor sin ektemann og ikke plage ham med ubetydelige ting som vil irritere ham. Fedre kan vise godhet ved å tilbringe tid sammen med sine barn for å gi dem både opplæring og atspredelse, og ved ikke å irritere dem unødig. (Ef. 6: 4) Barn kan vise godhet ved å gi uttrykk for sin verdsettelse av alt det foreldrene gjør for dem. Dette kan de gjøre ikke bare med ord, men ved å hjelpe til hjemme ved å holde det ryddig og pent på rommet sitt og ved å hjelpe mor med oppvasken og annet husarbeid.

En hensynsfull kristen viser også godhet i mange små ting på menighetens møter. Han presenterer seg for fremmede og hjelper dem til å føle seg velkommen. Han har et oppmuntrende ord til eldre, som kan se ensomme ut, og viser interesse for unge, som kanskje føler seg tilsidesatt. Han er våken for om det er noen som trenger hjelp til å komme til og fra Rikets sal.

Det er mange ærlige mennesker i verden i dag som har stort behov for åndelig hjelp. Mange «sukker og jamrer over alle de vederstyggelige ting som skjer». Det er å vise sann godhet når Jehovas kristne vitner rekker disse menneskene en hjelpende hånd, gir dem trøst og dekker deres åndelige behov. — Esek. 9: 4; Matt. 5: 3, 6, NW.

Kristne tjenere gjør dette ved å gå fra hus til hus med det gode budskap om Guds rike, ved å gå på gjenbesøk og ved å lede bibelstudier i hjem hvor en ønsker å forstå Bibelen. De viser også godhet ved å stå på gatehjørner og tilby folk bibelske blad og ved å utføre tilfeldig forkynnelse når anledningen byr seg. Samtidig unnlater de ikke å vise godhet på andre måter, noe som ofte tjener som en anbefaling for deres kristne tjeneste.

Det var dette som hendte da en storm rev et stort tre over ende på gårdsplassen til et ektepar som hadde vist litt interesse for Guds Ord. De forsøkte forgjeves å få hjelp fra naboer, venner og slektninger for å få vekk dette treet. En dag tok så en gruppe vitner som var klar over deres problem, med seg en motorsag og dro dit, og selv om det ikke var noen hjemme, sagde de opp treet og la igjen en stabel opptenningsved. Da det interesserte ekteparet kom hjem og oppdaget at vitnene hadde gjort det som ingen av deres venner, naboer eller slektninger hadde vært villige til å gjøre, ble de forbauset. De kom til at det måtte være noe spesielt med vitnenes religion, og bestemte seg for å undersøke hva det var. Ved hjelp av et bibelstudium i sitt hjem, fant de ut dette, noe som resulterte i at begge selv ble vitner.

Å vise godhet betyr å gi hjelp der hvor det er virkelig behov, og spesielt å gjøre noe som kan være oppbyggende for andre. Det er noe som fører til glede, ikke bare for den som blir vist godhet, men særlig for den som viser godhet. — Ap. gj. 20: 35.