Den kristne atmosfæren på Betel

ET EKTEPAR som arbeider ved Selskapet Vakttårnets hovedkontor i Brooklyn, hadde for en tid siden gjester til middag. Kort tid etter sendte gjestene et brev til dem for å takke for seg. Det de skrev, viser hvilket dypt inntrykk den kristne atmosfæren i Betel-hjemmet hadde gjort på dem:

«Kjære herr og fru G — !

Vi har vanskelig for å finne ord for hvor takknemlige vi er for den tiden dere var sammen med oss sist onsdag. Vi liker alle å tro at vi er tenkende mennesker som er i stand til å løse ikke bare våre egne problemer, men også verdens problemer hvis vi får anledning til det.

Denne onsdagen ble vi imidlertid ristet ut av vår selvtilfredshet. De oppfatninger vi kan ha hatt om religion, nestekjærlighet, politikk, arbeid, FN og menneskehetens framtid, ble gjort fullstendig til skamme. Ved Jehovas vitners hovedkontor fikk vi anledning til å se religion i praksis, til å se det som utmerket godt kan være løsningen for menneskehetens framtid.

På en vanlig arbeidsdag spiste vi middag sammen med cirka 600 [i en av de største spisesalene på Betel]. Hver enkelt var veloppdragen, høflig mot den som satt ved siden av, snakket lavt, hadde fred i sinnet og takket Gud for det daglige brød. Hvis om lag 600 mennesker av alle aldersgrupper og hudfarger og med forskjellig bakgrunn ble samlet et hvilket som helst annet sted under andre omstendigheter, ville det bli forvirring, støy, gruppesegregasjon og uenighet, og det ville i hvert fall være én drukkenbolt der. Ingen annen enn Jehova ville klare å opprette orden i en slik gruppe. Onsdag opplevde vi akkurat det motsatte — det var troen på Jehova som bevirket dette. Kanskje det er løsningen på alt.

Alt det vi så, gjorde dypt inntrykk på oss tre, og selv om det nå har gått noen dager siden onsdag, tenker vi stadig på det vi så og hørte og følte. Før dette har religion vært noe vi har satt i forbindelse med lørdag eller søndag, en barnedåp eller en begravelse. Det var ikke noe vi satte i forbindelse med det daglige liv. Kan vi ha tatt så fullstendig feil etter mange års skolegang og uavhengig tenkning? Denne muligheten er ikke særlig oppmuntrende, men hvis det viser seg å være tilfelle, ja, hvis det er helt innlysende, kan vi da komme med logiske motargumenter? . . .

Vi vil igjen få takke dere for at vi fikk lov til å besøke dere og se religion i praksis.

Vennlig hilsen [undertegnet]»