«Gudhengivenhet er nyttig til alt»

BIBELEN viser at gudhengivenhet eller gudsfrykt gir stor lønn. Den gir ikke bare håp om evig frelse, men bringer velsignelser allerede nå. Den kristne apostelen Paulus sier: «Gudhengivenhet er nyttig til alt, for den gir løfte for det liv som nå er, og for det som skal komme.» Ja, gudhengivenhet gir stor lønn allerede nå, ikke bare i åndelig henseende, men også i fysisk henseende. — 1 Tim. 4: 8, NW.

Hva menes med uttrykket «gudhengivenhet»? Det greske ordet som apostelen Paulus brukte her, er blitt gjengitt med «gudsfrykt», «åndelighet», «fromhet», «religion», «hellighet», «åndelig øvelse» og også med «gudhengivenhet». Den bokstavelige betydningen av ordet er «å ha tankene rettet mot hellige ting».

Hvorfor er gudhengivenhet nyttig i vår tid? For det første fordi den tilskynder menneskene til å leve et moralsk liv og hjelper dem til å ha kontroll over sine lidenskaper. Den beskytter dem derved mot alle de onder, både følelsesmessige, mentale og fysiske, som så ofte blir følgen av en løsaktig oppførsel. (Ordspr. 7: 22, 23; 23: 29—32) Den er nyttig nå fordi den hjelper oss til å være tilfredse, til å la oss nøye med det vi har. Den beskytter oss mot å bli pengekjære, noe som kan forårsake stor skade, slik vi er blitt advart om: «Pengekjærhet er en rot til alt ondt; av lyst dertil har somme fart vill fra troen og har gjennomstunget seg selv med mange piner.» — 1 Tim. 6: 10.

For det annet er gudhengivenhet nyttig nå fordi gudhengivne mennesker blir ledet av Guds ånd, noe Bibelen viser fører til et ’sunt sinn’. (2 Tim. 1: 7, NW) La oss belyse dette med et eksempel. For noen år siden traff et kristent vitne for Jehova i sitt arbeid med å forkynne det gode budskap om Guds rike fra hus til hus en mann som hadde vært innlagt på et sinnssykehus. Han hadde i ti år lidt av en form for schizofreni, og legene hadde fortalt ham at han ikke hadde noe håp om å bli frisk. Han var både skitten og ustelt å se til og hadde fått tillatelse til å bo utenfor sykehuset utelukkende fordi han hadde gått med på å ta den medisin som var blitt ordinert, nemlig 33 piller om dagen.

Selv om det til å begynne med var svært vanskelig å hjelpe denne mannen, var han tydeligvis oppriktig, og den kristne forkynneren fortsatte derfor å besøke ham. Forkynneren ledet regelmessig et bibelstudium med mannen, som således lærte om Guds rettferdige krav og om de vidunderlige velsignelser menneskene skal få del i under Guds rike. Litt etter litt begynte denne pasienten å interessere seg for sitt utseende. Deretter sluttet han å røyke, og da det hadde gått åtte måneder, var hans tilstand blitt så bra at han kunne klare seg uten piller. Etter et år ble han friskmeldt.

Det har nå gått fire år siden den kristne forkynneren i sitt arbeid fra hus til hus traff denne mannen første gang. Denne mannen kan i dag fortsatt glede seg over en god helse og har et bra arbeid. Han er dessuten meget aktiv i det kristne forkynnelsesarbeid, idet han bringer ut til andre det gode budskap om Jehova Guds rike, som har betydd så mye for ham. Hva var det som forårsaket en slik forandring hos en mann som legene etter ti års medisinsk behandling hadde erklært uhelbredelig? Det var gudhengivenhet; han hadde sine tanker rettet mot hellige ting. Han har bevist at Jehova Guds løfte er sant: «Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noe anstøt for dem.» — Sl. 119: 165.

Gudhengivenhet er også nyttig nå ved at den gir håp og trøst til mennesker som plutselig mister en av sine kjære. Den bidrar til å lege de sår som stor sorg kan tilføye et menneske, og gir det noe å leve for, selv om det lider et plutselig og smertelig tap. Ved en skole for utdannelse av kristne misjonærer hendte det for en tid siden at en ung ektemann plutselig døde under et hjerteanfall midt på natten. Dette var naturligvis et hardt slag for hans unge hustru, som også var elev ved skolen, men hun var i stand til å bevare roen. Hun bestemte seg for å fullføre sin utdannelse til misjonær selv om det nå betydde at hun måtte reise alene til sitt misjonærdistrikt, og ikke som en gift kvinne med en ektemann å støtte seg til.

Hvilken kontrast var ikke dette til det en av og til kan lese om i avisene! En fallskjermhopper hvis hustru omkom da hennes fallskjerm ikke åpnet seg, begikk selvmord ved å hoppe ut fra et fly i omkring 1000 meters høyde etter at han hadde forsikret seg om at hans fallskjerm ikke ville folde seg ut. I et annet tilfelle fortelles det om en lærerinne hvis mann druknet da den båten de befant seg i, kantret under en storm. Hun tok av seg redningsvesten for å følge ham i døden. «Hvis Tom er død, vil også jeg dø,» var hennes siste ord. En slik sorg krever ofte sitt offer, selv om det ikke i alle tilfelle ender med selvmord. Ifølge en av de siste utgaver av tidsskriftet British Medical Journal er dødeligheten blant dem som plutselig har mistet en av sine kjære, fem ganger høyere enn vanlig.

Hva sier dette oss? Jo, at gudhengivenhet gir et menneske noe å leve for, også når en nær slektning plutselig dør. Grunnen til dette er at en som er gudhengiven, ikke lar sine interesser kretse bare om sin egen familie. Gudhengivenhet gir dessuten et menneske tro på oppstandelsen, på håpet om å oppnå evig liv på en paradisisk jord og på håpet om å få se sine kjære igjen her på jorden til Guds fastsatte tid. Når en viser gudhengivenhet, når en med andre ord har sine tanker rettet mot åndelige ting, blir en tilskyndt til å ære sin Skaper, Jehova Gud, og til å elske sin neste som seg selv. Gudhengivenhet hjelper også en kristen til å være forberedt på alle eventualiteter, til å forstå hvordan døden kom inn i verden, og hvorfor Gud har tillatt det onde, døden innbefattet, i så lang tid. Den gir dessuten en kristen det sikre håp at Jehova Gud skal gjøre slutt på all sorg, gråt, pine og død. — Åpb. 21: 4.

Gudhengivenhet eller det å ha sine tanker rettet mot åndelige ting gir altså ikke bare løfte om evig frelse, liv i den tingenes ordning som skal komme, men den er nyttig allerede nå, både i fysisk og åndelig henseende.