Verdien av å være taktfull og fryktløs

KRISTNE forkynnere vet at hvis de er ’fullkomne i kjærligheten’, kan de være fri for de bånd som frykt vil kunne legge på dem. (1 Joh. 4: 18) Noe som skjedde i staten Kansas i De forente stater, viser dette. Et nidkjært vitne for Jehova hadde en hustru som var blitt likegyldig og uvirksom når det gjaldt åndelige ting. Det vitnet som skulle forsøke å hjelpe henne, forteller om hvordan denne kvinnen lærte betydningen av å være fryktløs men likevel taktfull:

«En søndag formiddag besøkte jeg dette ekteparet for å få rede på når jeg skulle kjøre mannen til en naboby hvor han skulle holde et foredrag om ettermiddagen. Ekteparet hadde nemlig ikke bil. Da jeg kom gående oppover fortauet, kom hustruen løpende ut mot meg og sa at de hadde gjester. Hun ba meg å være forsiktig og ikke nevne Bibelen, ettersom gjestene var bitre motstandere. Jeg forsikret henne om at jeg skulle være forsiktig og taktfull.

«Da vi kom inn i huset, satt gjestene, en kvinne og hennes 19 år gamle sønn, ved bordet og spiste frokost. Jeg sa ja takk til en kopp kaffe, men jeg la merke til at vitnet og hans hustru var urolige, og det virket som om de var redd for at jeg skulle si noe om Bibelen. Gjestene sa at de opptrådte på nattklubber, og at de hadde kommet for å være der den sommeren fordi røyktåken i byen gikk ut over lungene deres.

«Moren sa at hun ikke skjønte hensikten med byer, ettersom de var like kalde, harde og uvennlige som de steinene de var gjort av. Sønnen var enig i dette og sa at han ofte hadde lurt på hvor lenge det var siden den første byen var blitt bygd. Jeg forsto at han likte historie, og sa derfor: ’Det var pussig at du skulle nevne det, for jeg har nettopp lest en bok om byers opprinnelse. Den viser at en av de første byene ble bygd av en meget ond mann, som ble den første som underla seg andre mennesker og hersket over dem.’ De spurte hvor den byen ble bygd. Jeg svarte at boken sa at den ble bygd i Asia, på en slette i Mesopotamia som ble kalt Sinear. De ville nå vite når denne byen ble bygd, og jeg fortalte dem at alt tydet på at det ikke hadde skjedd svært lenge etter vannflommen.

«Sønnen spurte meg nå direkte om jeg virkelig trodde at det hadde vært en vannflom. Jeg sa at skrevne beretninger viser at hvert eneste folk og hver eneste stamme på jorden har legender om en stor flom som gikk over hele jorden, men at den eneste autentiske og fornuftige beretning som jeg noen gang hadde lest, var den som sto i Bibelen. Ettersom dette var første gang i vår samtale at Bibelen ble nevnt, tilføyde jeg straks: ’Men dere tror kanskje ikke på Bibelen?’

«’Vi vet ikke noe om Bibelen, så vi vet ikke om vi tror på den eller ikke,’ svarte moren.

«Mannen i huset blandet seg nå inn i samtalen og sa litt om de regjeringer som mennesker har opprettet, og hvorfor vi trenger Guds rike. De lyttet som om de hungret etter bibelkunnskap. Til slutt sa han at han måtte gjøre seg i stand til det foredraget han skulle holde om ettermiddagen. Jeg sa med en gang at jeg skulle kjøre ham dit hvor han skulle holde foredraget, og spurte dem om de ville være med oss. De tok med en gang imot innbydelsen. De ble med og hørte foredraget hans, og de stilte mange spørsmål. Om kvelden kom disse ’motstanderne’ hjem til meg for å spise middag, og vi fortsatte å drøfte bibelske spørsmål til langt på natt.

«De overvar det ukentlige gruppebibelstudiet, og det gjorde også den åndelig uvirksomme hustruen. Hun strålte som en sol. Hun sa at det var akkurat som om hun hadde stevne i huset hele uken. Gjestene fortsatte å bo hos dette ekteparet og overvar alle møtene i Rikets sal. Vi hadde et familiebibelstudium sammen med dem to ganger i uken, og midtvinters ble de døpt. Tre år senere ble den unge mannen tilsynsmann i en menighet i en småby. Hans mor begynte som heltidsforkynner. Senere fortalte moren meg at hun alltid hadde vært nedfor mens hun var en del av denne gamle tingenes ordning, og at hun hadde gransket historien for å få vite noe om framtiden.»

Hvor lykkelige er de ikke alle sammen for at den fullkomne kjærlighet overvant frykten den sommerdagen for flere år siden.