Utsett det ikke — gjør det nå!
HAR vi ikke alle en eller annen gang bestemt oss for å gjøre noe godt for en som vi er meget glad i? Vi bestemmer oss for at vi skal gi uttrykk for vår kjærlighet og takknemlighet overfor denne personen, enten det nå er en av våre venner, vår ektefelle eller vår far eller mor. Vi planlegger kanskje at vi skal gi uttrykk for våre følelser ved hjelp av en gave, et brev, noen vennlige ord eller en vennlig handling. Ja, vi ønsker at den vi er glad i, skal forstå hvor mye han betyr for oss, hvor stor pris vi setter på det han har gjort eller gjør for oss.
Det at vi bestemmer oss for å gjøre slike ting, er rosverdig, for det viser at vi har en uselvisk innstilling. Én ting er imidlertid å bestemme seg for å gjøre noe, men noe helt annet er å gjennomføre det. Grunnen til det er kanskje at vi lar andre ting få oss til stadig å utsette å gjøre det vi har bestemt oss for. Hvis vi ikke gjør det mens vi ennå har et brennende ønske om å gjøre det, vil vi kanskje fortsette å utsette det. Det fører vanligvis til at vi glemmer det vi hadde i sinne å gjøre, eller oppgir det hele.
For å unngå å gjøre det må vi være klar over at livets jag og mas nå i vår moderne tid gjør at det er lett for oss å glemme det gode vi har satt oss fore å gjøre. Det dukker plutselig opp uforutsette ting, ting som vi i noen tilfelle straks må ta oss av. Hvis vi ikke lar uvesentlige ting få legge beslag på altfor mye av vår tid, vil det imidlertid være større sannsynlighet for at vi får utført det vi har satt oss fore, til glede for både våre kjære og oss selv.
Bibelen kommer med et forstandig råd i denne forbindelse. Den sier: «Legg alltid vinn på det som godt er, mot hverandre og mot alle!» (1 Tess. 5: 15) Legg merke til at det er nødvendig å legge vinn på å gjøre godt; det må til enhver tid være vårt mål å gjøre det. Dette rådet blir gitt fordi menneskene er tilbøyelige til å la andre ting få fortrenge ønsket om å gjøre godt. Ja, vi må være på vakt mot tilbøyeligheten til å utsette å gjøre godt mot våre kjære og våre venner.
Det at en utsetter å gjøre noe, skyldes også tilbøyeligheten til å ta visse ting som en selvfølge. Hvordan det? La oss belyse dette med et eksempel. Et ektepar har i en tid snakket om å invitere sine gamle foreldre til middag. Det kommer imidlertid til stadighet noe i veien, slik at de utsetter det gang på gang. Tar de det ikke som en selvfølge at de selv og deres gamle foreldre vil være i live i neste uke eller i neste måned? Jo, men hva sier Bibelen om dette? «I . . . [vet ikke] hva som skal hende i morgen! For hva er eders liv? I er jo en røyk som viser seg en liten stund og så blir borte!» (Jak. 4: 14) Hvor sant er ikke dette! Ingen av oss vet hva morgendagen vil bringe, langt mindre hva neste uke vil bringe. — Ordspr. 27: 1.
Gifte mennesker trenger også å være på vakt mot tilbøyeligheten til å ta hverandre som en selvfølge. De bør benytte seg av alle de anledninger de har til å vise omtanke og gjøre små ting for hverandre. Ha ikke for vane å utsette å gjøre det gode du har tenkt å gjøre for din ektefelle. En ektemann ble alene med to barn da hans hustru plutselig døde. Han sa at han hadde tatt henne som en selvfølge, og at han nå skulle ønske at han kunne ha fortalt henne hvor mye hun hadde betydd for ham, og hvor god hun hadde vært. Hvor mye kan ikke vi lære av hans erfaring! I betraktning av hvor usikkert livet er, bør vi gjøre det vi har satt oss fore i vårt hjerte, nå og ikke utsette det.
For å unngå at vi utsetter det vi har tenkt å gjøre, trenger vi også å være på vakt mot den tanke at vi må gjøre noe ekstravagant for å gi uttrykk for våre følelser. Det at vi planlegger noe ekstravagant, kan hindre oss i å gjøre godt mot andre. Hvordan det? Jo, når det dukker opp mindre ting som ikke krever så mye av oss, vil vi lett gi oss i kast med dem og utsette det som er mer krevende.
Det er i vår tid mange mennesker som er plaget av samvittighetsnag og anger. Blant dem er de som ikke forsto å verdsette det de hadde, før de mistet det. Andre fortsatte å utsette gjennomføringen av sine planer så lenge at den de ønsket å vise oppmerksomhet, døde før de fikk gjort det. De blir plaget av dårlig samvittighet når de tenker på det som kunne ha vært gjort, men som ikke ble gjort. Selv om det er for sent å gjøre noe for å rette på det nå, kan slike mennesker dra lærdom av sin erfaring. Ja, de kan gjøre en forandring. De kan bestemme seg for at de aldri skal tillate at noe slikt skjer igjen. I stedet for å plage seg selv med å tenke på det de hadde bestemt seg for å gjøre, men som de ikke fikk gjort, kan de benytte de anledninger de nå har til å gjøre godt mot dem av deres kjære som ennå lever. Dette gjelder oss alle. Vi bør gjøre det gode som vi har tenkt å gjøre, nå, mens vi fremdeles har anledning til det. Det vil riktignok bli en oppstandelse, men vi trenger ikke å vente til den finner sted, før vi gjør godt mot våre kjære.
En forstandig pike ventet ikke for lenge med å handle i samsvar med sitt gode ønske. Hun skrev til sine foreldre: «Kjære mor og far! Det Vakttårnstudiet vi hadde i går, var meget godt. Det fikk meg enda en gang til å tenke på min barndom og til å takke Jehova for at jeg har så gode foreldre som har oppdratt meg i Jehovas tukt og autoritative råd. Jeg er meget takknemlig mot dere begge to for det. Jo eldre jeg blir, desto mer verdsetter jeg det.» Hvilken glede ga ikke dette hennes foreldre! Hvor kjærlig og forstandig er det ikke av deg å la dine foreldre få vite hvor stor verdsettelse du har av det de har gjort for deg! Hvorfor ikke la dem få vite nå hvor høyt du verdsetter den kjærlighet og hengivenhet de har vist deg, og de offer de har brakt for din skyld?
Vi trenger å overvinne tilbøyeligheten til å utsette å gjøre ting, spesielt de ting som er nyttige og gode, ikke bare av hensyn til vårt eget beste, men også av hensyn til vår selvrespekt. Vi vil bli oppmuntret til å gjøre det hvis vi har i tankene hva Guds Ord sier om det. «Hold ikke tilbake noe godt fra dem som er berettiget til å få det, når det står i din makt å gi det.» (Ordspr. 3: 27, NW) Har du bestemt deg for å gjøre noe godt mot en eller annen? Utsett det ikke! Gjør det nå!