Spørsmål fra leserne
● Bibelen fordømmer det å tyde varsler eller spå. (5 Mos. 18: 10) Hvordan kan en i betraktning av dette forstå det som står i 1 Mosebok 44: 5, nemlig at Josef, som hadde Guds gunst, hadde et beger som han spådde i? — A. J., Kongo.
Josef hadde overoppsyn med matforrådene i Egypt. Han var en høy embetsmann i dette hedenske landet. På grunn av en stor hungersnød dro hans brødre den lange veien fra Kana’an til Egypt for å hente mat. (1 Mos. 42: 1—7) Flere år tidligere hadde de solgt Josef som slave. Uten selv å vite det ba de nå sin egen bror om mat. Josef hadde ennå ikke valgt å fortelle dem hvem han var. Han hadde i stedet bestemt seg for å sette dem på prøve. Det som står i 1 Mosebok 44: 5, må forstås på bakgrunn av dette.
Josef gikk tydeligvis fram etter en bestemt plan. Han framstilte seg ikke for dem som deres bror, som trodde på Jehova Gud, men som en forvalter i et hedensk land. I samsvar med denne hensikt befalte Josef ham som foresto hans hus, å fylle deres sekker med mat, legge enhvers penger øverst i hans sekk og legge Josefs sølvbeger øverst i den yngstes sekk. (1 Mos. 44: 1, 2) Josefs brødre hadde ikke nådd langt før Josef sa til sin tjener: «Ta av sted, sett etter mennene, og når du når dem, skal du si til dem: Hvorfor har I gjengjeldt godt med ondt? Er det ikke det beger som min herre drikker av, og som han spår i? Dette var ille gjort av eder.» (1 Mos. 44: 3—5) Josef, som handlet i samsvar med sin plan, fortalte den mannen som foresto hans hus, hva han skulle si. Han befalte ham å beskrive begeret som «det beger som min herre drikker av, og som han spår i». Hensikten med dette var muligens å vise hvor verdifullt dette spesielle begeret var, og på den måten gjøre saken enda mer alvorlig.
Da Josef igjen sto overfor sine brødre, holdt han fremdeles hemmelig hvem han var, og han spurte dem: «Visste I ikke at en mann som jeg kan spå?» (1 Mos. 44: 15) Josef greide til slutt ikke å beherske seg lenger og fortalte dem derfor hvem han virkelig var. — 1 Mos. 45: 1—15.
Josef brukte altså etter alt å dømme begeret som et middel til å hemmeligholde hvem han var. Vi kan være forvisset om at Josef, som var en tilbeder av Jehova, ikke brukte begeret til å spå i, like lite som Benjamin stjal det.
● Kan uttrykkene de «andre får» (Joh. 10: 16) og den ’store skare’ (Åpb. 7: 9) brukes om hverandre? — G. S.
Nei, det ville ikke være i samsvar med Bibelen å bruke disse uttrykkene om hverandre. Alle de som utgjør den ’store skare’, som blir omtalt i Åpenbaringen 7: 9, er «andre får», men ikke alle som tilhører de «andre får», som blir omtalt i Johannes 10: 16, er en del av den ’store skare’. Disse uttrykkene er ikke helt synonyme.
Alle mennesker som har Guds godkjennelse, kan ifølge Bibelen betraktes som får. Jesus Kristus sa: «Jeg setter mitt liv til for fårene.» (Joh. 10: 15) Det finnes imidlertid en ’liten hjord’ med 144 000 «får» som har håp om å bli oppreist til himmelsk liv, og også en stor gruppe av andre får-lignende mennesker, som har håp om å få leve på jorden under Guds lovte, nye tingenes ordning. (Luk. 12: 32; Åpb. 14: 1—4; Sl. 37: 11, 29) Alle mennesker som har et jordisk håp, blir i Johannes 10: 16 omtalt som «andre får» i den hensikt å skille dem ut fra de «får» som oppnår himmelsk liv. Disse «andre får» vil innbefatte slike trofaste menn fra fortiden som Abraham, David og Daniel. (Heb. 11: 8—19, 32—35; Dan. 12: 13) Mange andre som blir oppreist under Kristi tusenårige styre, vil være lydige mot Gud og vil på den måten vise at også de er «andre får» under ledelse av den gode hyrde. Dette uttrykket sikter også til den ’store skare’ av rettsindige mennesker som vil få overleve enden på denne tingenes ordning, og til alle rettsindige etterkommere som de vil få under Kristi tusenårige styre.
Uttrykket de «andre får» har derfor en vid betydning. Den ’store skare’ utgjør imidlertid bare en del av de «andre får». Åpenbaringen 7: 9, 14 lyder: «Deretter så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger, som sto for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegreiner i sine hender; . . . Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.» En bør legge merke til at den ’store skare’, som blir skilt ut fra de 144 000 åndelige israelitter, «kommer ut av den store trengsel», som skulle kjennetegne de «siste dager». (Matt. 24: 20, 21) Den ’store skare’, som blir omtalt i Åpenbaringen 7: 9, kom ikke ut før «endens tid» begynte.
Uttrykket de «andre får» innbefatter derfor alle rettsindige mennesker som har et jordisk håp, den ’store skare’ innbefattet. Den ’store skare’ utgjøres imidlertid bare av de får-lignende mennesker med et jordisk håp som har sluttet seg til Guds jordiske organisasjon nå i de «siste dager», som har vært kjennetegnet av den «store trengsel».