De ville ikke spise blod

● Minucius Felix, en romersk skribent som levde i det tredje århundre etter Kristus, skrev en dialog med tittelen «Octavius». I dette skriftet tilbakeviste han de anklager som var blitt rettet mot dem som bekjente seg til kristendommen på hans tid. Det het for eksempel at de drakk blod og ble «innvigd ved at et barn ble drept og dets blod utgytt». Etter å ha beskrevet hedenske skikker som vitnet om grov ringeakt for livet og blodets hellighet, påpekte Minucius Felix at de som bekjente seg til den kristne tro på den tiden, respekterte Guds lov om blodet. Han skrev: «De [hedningene] er heller ikke ulik dem som grådig spiser de ville dyr som kommer fra arenaen og er tilsølt med blod eller fetet med menneskers lemmer eller innvoller. For oss er det ikke tillatt hverken å se eller høre at mennesker blir drept; vi holder oss langt borte fra menneskeblod, og vi bruker ikke engang blodet av spiselige dyr i maten vår.» («Octavius» av Minucius Felix, kapittel XXX, sitert i The Ante-Nicene Fathers, bind IV, sidene 191, 192) Det er verd å merke seg at så sent som i det tredje århundre etter Kristus inntok de som regnet seg for å være Kristi etterfølgere, den holdning til blod som er rett ifølge Bibelen, og som sanne kristne i vår tid inntar. — 1 Mos. 9: 3, 4; Ap. gj. 15: 28, 29; 21: 25.