Spørsmål fra leserne
● Hvem var far til Serubabel? Det ser ut til at Bibelen oppgir både Pedaja og Sealtiel som hans far. — J. B., USA.
Pedaja var Serubabels kjødelige far. Dette framgår av 1 Krønikebok 3: 17—19: «Og den fangne Jekonjas [Jojakins] sønner var hans sønn Sealtiel og Malkiram og Pedaja . . . Og Pedajas sønner var Serubabel og Sime’i.» Andre steder i Bibelen, for eksempel i Esras 3: 2, 8 og i Jesu Kristi ættetavler i Matteus 1: 12 og Lukas 3: 27, står det imidlertid at Serubabel var sønn av Sealtiel. Hva er grunnen til det?
Ifølge 1 Krønikebok, kapittel tre, var Pedaja Serubabels far og Sealtiel hans onkel, hans fars bror. Men av en eller annen grunn, som ikke blir oppgitt i Bibelen, ble Serubabel regnet som sønn av Sealtiel. Serubabel ble tydeligvis betraktet som hans sønn og arving. Det kan være at Sealtiel døde barnløs, og at hans bror Pedaja fulgte loven om svogerekteskap og giftet seg med sin brors hustru. (5 Mos. 25: 5—10) Den første sønnen i et slikt ekteskap skulle ifølge denne loven regnes som Sealtiels arving. Det kan også være at Sealtiel etter Pedajas død tok til seg Serubabel og oppdro ham som sin sønn. Bibelen sier imidlertid ingenting om dette.
Hva forklaringen enn måtte være, viser Bibelen at Serubabel var Pedajas kjødelige sønn. (1 Krøn. 3: 19) Men ettersom Bibelen også kaller ham Sealtiels sønn, blir det i Vakttårnet et for 15. april 1965, side 189, sagt følgende: «Jojakin fikk sønner i Babylon, nemlig Sealtiel, Malkiram, Pedaja, Senassar, Jekamja, Hosama og Nedabja. Av disse sønnene ble Sealtiel regnet som far til Serubabel, som ble stattholder i Juda under Persia, og som gjenoppbygde templet i det gjenreiste Jerusalem.»
● I 1 Kongebok 7: 23 og 2 Krønikebok 4: 2 blir det sagt at det sirkelrunde støpte hav i forgården til Salomos tempel var ti alen fra den ene randen til den andre, og at «en snor på tretti alen nådde rundt om det». Må ikke dette være feil, ettersom en sirkel ikke kan ha disse to målene? — H. S., USA.
Det er ingen grunn til å trekke den slutning at skribentene begikk en alvorlig feil. Jeremias, som skrev 1 Kongebok, og Esras, som skrev 2 Krønikebok, var pålitelige menn, som nedskrev disse beretningene under guddommelig inspirasjon.
I vår tid er det vanlig å bruke pi, betegnelsen for forholdet mellom en sirkels omkrets og diameter, når en skal foreta matematiske beregninger i forbindelse med sirkler. I alminnelighet settes denne verdien til 3,1416. I gammel tid oppga en imidlertid ikke et tall med samtlige desimaler. For den saks skyld er ikke pi nøyaktig 3,1416. De som forlanger den største nøyaktighet og mener at de mål på det støpte hav som er oppgitt i Bibelen, ikke er riktige, bør huske at de selv ville være mye mer nøyaktige hvis de ikke lot seg nøye med mindre enn åtte desimaler når de regnet med pi, som da ville bli 3,14159265, men de kunne også bruke enda flere desimaler enn det er i tallet 3,1415926535.
Bibelkommentatoren Christopher Wordsworth siterer en viss Rennie, som har kommet med følgende interessante uttalelse angående målene på det støpte hav: «Fram til Arkhimedes’ tid [det tredje århundre før Kristus] målte en alltid en sirkels omkrets i rette linjer ved hjelp av radien; og det var naturlig for Hiram å si at havet var 30 alen i omkrets, for han målte det slik en alltid gjorde på den tiden, nemlig ved hjelp av radien, det vil si halve diameteren, som var fem alen og kunne settes av seks ganger rundt ’randen’, som således ifølge denne utregningen ville bli 30 alen rundt. Skribentene hadde tydeligvis ingen annen hensikt med denne framstillingen enn å oppgi ’havets’ mål ved hjelp av alminnelige uttrykk som alle ville forstå, for omkretsen ble beregnet på samme måte som den alle dyktige håndverkere på den tiden, slike som Hiram, regnet ut en sirkels omkrets på. Han visste uten tvil at ettersom den sekskanten som på denne måten ble innskrevet ved hjelp av radien, var 30 alen i omkrets, måtte ’havets’ egentlige omkrets være noe større.»
Ifølge 1 Kongebok 7: 23 og 2 Krønikebok 4: 2 hadde det støpte hav en diameter på ti alen, det vil si om lag 4,5 meter, og det står også at en snor på tretti alen, det vil si om lag 13,5 meter, nådde rundt det. En regnet således forholdet mellom diameteren og omkretsen for å være én til tre, noe som var tilstrekkelig nøyaktig når en skulle nedskrive en beretning. Jeremias og Esras oppga altså omtrentlige mål, noe som naturligvis tilfredsstiller tenkende bibellesere.