Hjelp dine barn med å løse sine problemer

«HAN var kvalm da han kom hjem kl. 2 i natt» forklarte moren. «Jeg fikk ham til sengs med en gang og ventet til i morges med å spørre om hva som hadde skjedd. Han holdt hodet i hendene som om han skulle ha tømmermenn, og så fortalte han meg at han hadde vært nede på kaféen sammen med sine 13 år gamle kamerater, og at tre eldre gutter hadde gitt dem øl.»

Mange mødre og fedre har opplevd at deres barn har fortalt en lignende historie. Det at barna misbruker alkohol, er imidlertid bare ett av de mange problemer som foreldre i vår tid blir stilt overfor.

Det at det i vår tid blir lagt så stor vekt på sex, har resultert i en mengde tilfelle av kjønnssykdommer, uønskede svangerskap og påtvungne ekteskap. De voksne har antatt nye moralnormer, som gir dem stor frihet på det seksuelle område, og de unge følger de voksnes eksempel. Dette er noe som uten tvil har gitt de unge mange flere problemer.

Etter å ha foretatt en spesiell undersøkelse uttalte en senatskomité i De forente stater i fjor høst at «fire og en halv million [ett av ti] amerikanske barn trenger psykiatrisk behandling» på grunn av sin avvikende atferd. Undersøkelsen viste også at av landets 29 millioner barn mellom 10 og 17 år er det to og en halv million eller ett av 11 barn som har sitt navn i politiets bøker. Ja, de problemer som de unge i vår tid blir stilt overfor, er flere enn vi kan forestille oss. — New York Times for 19. oktober 1966, førstesiden.

Også i andre land har foreldrene problemer med sine barn. I Japan er for eksempel tallet på lovbrytere under 20 år blitt tredoblet fra 1953 til 1963. «Og det som er så foruroligende,» sier en fremtredende representant for politiet, «er at det stadig oftere er voldsforbrytelser som blir begått . . . og at det er stadig yngre mennesker som blir lovbrytere.»

Hvordan kan så foreldrene hjelpe sine barn med å løse deres problemer? De må for det første være overbevist om at barna trenger deres oppmerksomhet og hjelp. Trekk ikke den slutning at dine barn aldri vil delta i ville fester, drikke seg fulle, kjøre grassat eller gjøre lignende ting som i dag er så alminnelig blant de unge. Som Mrs. Arnold Washton, som er president for foreldreforbundet i New York, sa: «Vi har fått så mange brev og telefonoppringninger fra foreldre som ønsker å få vite hvordan de kan hjelpe sine barn, som har kommet opp i slike vanskeligheter, at vi vet at problemene kan finnes i de familier og skoler hvor en er mest påpasselig.»

Barn trenger virkelig kjærlige og forståelsesfulle foreldre. Et barn kommer til verden i en hjelpeløs og uvitende tilstand, uten å kunne stort annet enn å die og skrike. Den allmektige Gud har derfor innstiftet ekteskapet, slik at barnet kan få den nødvendige hjelp og veiledning fra noen som virkelig elsker det. Bibelen legger stor vekt på betydningen av at foreldrene regelmessig veileder sine barn. — 5 Mos. 6: 4—9; Ef. 6: 4.

For at de skal kunne gjøre det, må de imidlertid sette av tid til å være sammen med barna. Denne tiden må planlegges nøye, slik at familien virkelig blir oppbygd og sammensveiset. Prøv å finne på noe som er både morsomt og lærerikt. Ved måltidene kan for eksempel de forskjellige medlemmer av familien fortelle om noe de har opplevd, om nye idéer de har fått, om noe de har planer om å gjøre, eller om noe de håper skal skje. Forsøk å huske morsomme eller interessante ting som du ser eller hører i løpet av dagen, og fortell dem ved bordet. Slike samtaler ved bordet kan knytte familiemedlemmene nærmere sammen og gi barna en følelse av sikkerhet og av at de hører til et sted.

Foreldrene bør aldri undervurdere betydningen av å snakke med sine barn. En kjent forfatter sier at unge amerikanere ofte klager over «at de ikke kan snakke med voksne mennesker . . . . det store flertall av våre barn har aldri hatt gleden av å ha en eneste voksen som sin nære venn». Det er ikke så rart at aviser og ukeblad hvert år mottar tusenvis av brev fra barn som sier at de trenger noen å snakke med om sine personlige problemer.

Men hva er grunnen til at foreldre og barn driver så langt bort fra hverandre at de nesten ikke kan snakke sammen om viktige spørsmål? Den ovennevnte forfatteren sier: «De blir uvegerlig avvist når de forsøker å meddele seg til oss.» Dette er dessverre ofte sant. Når et barn spør om noe, skyver foreldrene det bort med ordene: «Gå vekk! Kan du ikke se at vi har det travelt?» Hvor mye bedre ville det ikke være hvis foreldrene, når de virkelig har det travelt, lover å snakke om saken siden og så, når de får tid, spør barnet hva det hadde på hjertet! Hvis foreldrene gjør det, vil barnet forstå at de virkelig er interessert i det, og det vil ha større tillit til dem.

Barn trenger noen å snakke med, noen som kan forstå deres problemer og hjelpe dem med å løse dem ved å gi dem de nødvendige råd. To psykiatere kom inn på hvordan mange foreldre kommer til kort i denne henseende. De skrev: «Det fortelles om en mor med en uinformert, gravid datter på 13 år. Da moren ble spurt om hun hadde gitt sin datter seksualundervisning, svarte hun: ’Å, nei! Jeg trodde hun var altfor ung til det.’»

Psykiaterne bemerket: «Slike foreldre sender altfor ofte sine 10—12 år gamle døtre til hjemme-alene-fester med kavalerer, sminket og iført nylonstrømper, høyhælte sko og voksne klær, og så lurer de på hvorfor de kommer i vanskeligheter i 15-årsalderen.» Det er sant at de unge gjerne maser for å få lov til slike ting, men foreldrene må være bestemte og håndheve de nødvendige regler. De er forpliktet til å gjøre det! Deres barn vil også være takknemlige hvis de gjør det.

Hvis foreldrene sørger for at det er en hyggelig atmosfære i hjemmet, slik at barna alltid føler seg fri til å snakke med dem, og hvis de forbereder barna på de problemer de vil bli stilt overfor, vil kjærlighetens bånd, som binder foreldrene og barna sammen, bli stadig sterkere. Noen ganger vil barna kanskje protestere når de mener de blir pålagt unødvendige restriksjoner, men før eller senere vil de uten tvil gi uttrykk for det samme som en tenåring som sa: «Nå vet jeg endelig hva jeg kan gjøre, og hva jeg ikke kan gjøre, og det har lettet meg for en stor byrde.»