Spørsmål fra leserne

● Er det riktig å bruke uttrykket «den nye verdens samfunn» i betraktning av den bibelske betydning av ordet «verden», som for en tid siden ble drøftet i Vakttårnet?

Jehovas vitner kan med rette sies å utgjøre en ny verdens samfunn. De kunngjør den nye tingenes ordning som Gud har lovt. De har brakt sitt liv i samsvar med dens prinsipper, som er nedtegnet i Bibelen. De ser i likhet med Peter tillitsfullt fram til en rettferdig, ny ordning. Peter skrev: «Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» — 2 Pet. 3: 13.

Da uttrykket «den nye verdens samfunn» først ble tatt i bruk, hadde en den oppfatning at en verden besto av både en himmel og en jord, at den utgjorde en ordning som hadde en himmelsk og en jordisk del. Boken «Nye himler og en ny jord», som ble utgitt på norsk i 1957, framsatte denne tanken i samsvar med den klassiske greske forklaring av hva en verden er. I Webster’s Third New International Dictionary finner vi blant annet følgende definisjon av ordet «verden»: «Jorden og himlene: hele universet som et ordnet system: systemet av skapte ting.» Ut fra denne ordbokens definisjon er derfor uttrykket «den nye verdens samfunn» fullstendig riktig, ettersom det sikter til den symbolske nye himmel og nye jord.

Ifølge det som ble sagt i Vakttårnet for 1. juni 1964 angående de greske ordene aión og kosmos, er ikke uttrykket «den nye verdens samfunn», som vi lenge har brukt, i samsvar med betydningen av ordet kosmos i de kristne greske skrifter. Uttrykket «den nye verdens samfunn» er imidlertid godt kjent over hele verden. Det er blitt brukt i rettsdokumenter som er blitt oppbevart av politiske og rettslige institusjoner, og ifølge de mange definisjoner verdslige ordbøker gir av det, er det ikke et urett uttrykk. Det er derfor ikke nødvendig å forandre det.

● I New World Translation er det Gud sa til Noah og hans sønner etter vannflommen, gjengitt slik: «Og en frykt for dere og en redsel for dere skal fortsette å være over hver levende skapning på jorden.» (1 Mos. 9: 2) Antyder dette at dyrene hadde denne frykt for mennesket i seg før vannflommen?

I dette verset står det hebraiske verbet hayáh i den ufullendte tilstand, og i forbindelse med dyrenes frykt for mennesket kan derfor dette verbet bli gjengitt med uttrykkene «skal komme til å være» eller «skal vise seg å være» eller «skal fortsette å være». Hvilken av disse gjengivelser er den riktige?

Ifølge 1 Mosebok 1: 26—28 skulle dyreverdenen være underlagt mennesket fra den tid det ble skapt. Dyrene hadde derfor en viss frykt for mennesket allerede på den tiden. De skulle ikke miste denne frykten etter vannflommen, men de skulle fortsatt ha den.

At dyrene må ha hatt en slik frykt for mennesket før vannflommen, er innlysende når en tenker på den ark som Noah hadde bygd på Guds befaling, og som senere ble fylt med dyr. I det året Noah og hans familie oppholdt seg i arken, hadde de dyrene som var stengt inne der, frykt for dem. Da dyrene kom ut av arken etter at vannflommen var over, forsikret Jehova Noah og hans familie om at frykten for mennesket skulle fortsette å være over alt levende.

Det ville derfor ikke være naturlig for dyrene å forsøke å skade menneskene. I vår tid er det fremdeles slik at dyrene i alminnelighet ikke er tilbøyelige til å skade menneskene, og det til tross for at menneskene i århundrer har drevet jakt på dem for «sportens skyld» eller av forretningsmessige grunner, og til tross for den mishandling som de er blitt utsatt for. Dr. George G. Goodwin, som er konservator ved avdelingen for pattedyr ved American Museum of Natural History, sier for eksempel: «En leopard vil normalt ikke angripe et menneske, men dersom den blir tirret eller såret, vil den gå til angrep på mennesker.» Raymond L. Ditmars sier i boken Snakes of the World at selv slike ytterst farlige giftslanger som mambaen og kongekobraen, som begge er kjent for å være meget aggressive, vanligvis foretrekker å gli forsiktig bort, dersom de har anledning til det, framfor å angripe når de kommer i nærheten av mennesker.

Selv om menneskene har mishandlet dyrene og forårsaket at enkelte av dem er blitt farlige, er det likevel vanligvis slik at dyrenes frykt for mennesket fortsetter å gjøre seg gjeldende i vår tid.