Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • w66 1.12. s. 551–552
  • Spørsmål fra leserne

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Spørsmål fra leserne
  • Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1966
  • Lignende stoff
  • Bruk og misbruk av trygdeordningen
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1983
  • Guds folk utfører hjelpearbeid
    Guds rike hersker!
  • De vokser sammen i kjærlighet
    Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike
  • Hvilke forpliktelser har en kristen overfor syke og trengende?
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1967
Se mer
Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1966
w66 1.12. s. 551–552

Spørsmål fra leserne

● Jeg arbeider i et stort firma hvor det hvert år blir gitt julegratiale til alle de ansatte. Bør vi som er Jehovas vitner, ta imot slike gaver? — R. K., USA.

Det vil ikke være i strid med Bibelen at en kristen tar imot en gave eller et gratiale som hans arbeidsgiver gir ham ved juletider. Noen firmaer gir hvert år et gratiale eller en bonus til alle sine ansatte (ikke til utenforstående i sin alminnelighet), og de velger simpelthen denne tiden av året å gjøre det på. Det at en tar imot en slik gave, betyr ikke at en feirer jul, for gratialet er noe som den ansatte får i tillegg til sin vanlige lønn. Det utgjør en anerkjennelse av at mottageren har vært ansatt hos sin arbeidsgiver en viss tid, og at det har vært til gagn for arbeidsgiveren. Hvis en mener at en vil få dårlig samvittighet hvis en tar imot et slikt gratiale, kan en selvfølgelig på en vennlig og taktfull måte avslå det og derved bevare en god samvittighet. — 1 Pet. 3: 16.

Bibelen påbyr ikke de kristne å feire Jesubarnets fødsel, men utelukkende å feire Kristi død. (Luk. 22: 19, 20) Ettersom Herrens aftensmåltid er den eneste årlige høytid som Bibelen påbyr de kristne å holde, feirer ikke de som holder seg nøye til Bibelen, jul eller andre verdslige høytider. (Gal. 4: 9—11) De tar ikke del i juleselskaper, og de sender ikke kort eller gaver til andre i forbindelse med verdslige helligdager. Hvis et av Jehovas vitner tar imot et gratiale ved en slik høytid, vil han naturligvis ikke gi uttrykk for at han setter det i forbindelse med selve høytiden, når han takker for det. Når det passer, vil han kanskje på en taktfull måte kunne forklare sitt bibelske syn på julen og andre verdslige høytider, noe som vil være til gagn for arbeidsgiveren.

● Er det riktig av en kristen å benytte seg av sosialtrygder eller forsyninger som blir sendt til katastrofeområder? — P. A., El Salvador.

Ja. Myndighetene har truffet disse tiltakene for at de som trenger det, skal benytte seg av dem.

De kristne betaler de skatter som de verdslige myndigheter krever. (Rom. 13: 1, 6, 7) Det vil derfor være riktig av en kristen å benytte seg av de offentlige trygdeordninger, som noe av skatten brukes til, når han er berettiget til det og selv ønsker det.

Det finnes imidlertid karakterløse mennesker som ikke er sanne kristne, og som med urette har benyttet seg av en slik trygdeordning. Noen har gitt uriktige opplysninger om sin økonomiske stilling. Andre har unnlatt å arbeide, selv om de har vært i stand til å gjøre det. I enkelte tilfelle har hele familier ved hjelp av uærlige metoder i mange år levd av den hjelp de har fått gjennom de offentlige trygdeordninger, trass i at de i virkeligheten ikke var berettiget til å få slik hjelp. En sann kristen kan ikke gjøre dette. Han må være ærlig, sannferdig og rettskaffen. Han må legge vinn på å ha en ren samvittighet overfor Gud og mennesker — Ordspr. 3: 32; Ap. gj. 24: 16.

De kristne bør ha i tankene det prinsippet som apostelen Paulus framholdt i 2 Tessalonikerne 3: 10: «Hvis noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete.» De er også klar over at «dersom noen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro». (1 Tim. 5: 8) De glemmer ikke at «rikdom som vinnes ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden». (Ordspr. 21: 6) Ansvarsfulle kristne som er arbeidsføre, vil derfor, så sant det er mulig, arbeide for å skaffe seg det nødvendige til livets opphold. De vil ikke forsøke å få økonomisk hjelp gjennom offentlige trygdeordninger eller andre tiltak på en ulovlig og bedragersk måte.

Hvis det blir kjent at en innvigd kristen ulovlig tar imot en slik økonomisk støtte, vil han ikke få «godt vitnesbyrd av dem som er utenfor» den kristne menighet, og han vil heller ikke få det av dem som er innenfor menigheten, for den saks skyld. Han vil da være ’lysten etter ussel vinning’. Han vil følgelig ikke være kvalifisert til å være en utnevnt tjener i den kristne menighet. — 1 Tim. 3: 1, 7—9.

En oppriktig kristen er villig til å arbeide. Han kan imidlertid av en eller annen grunn komme til å miste sitt arbeid. Hvis han tar imot arbeidsledighetstrygd mens han forsøker å skaffe seg et annet arbeid, handler han ikke i strid med noe prinsipp i Bibelen. Når han får denne hjelpen mens han søker arbeid, kan han bli i stand til å bruke mer tid i tjenesten enn han vanligvis gjør. Det vil imidlertid ikke være riktig av en kristen å nekte å arbeide og ordne seg slik at han kan fortsette å få en slik økonomisk støtte, bare for å kunne bruke mer tid i forkynnelsesarbeidet. Hvis det kreves av en som er arbeidsledig, at han skal bruke tid og krefter på å finne seg et nytt arbeid for å være berettiget til å få en slik hjelp, vil det være galt av en kristen å ta imot pengene, med mindre han oppfyller dette kravet. Når han blir tilbudt et passende arbeid, vil han ikke avslå tilbudet og på en uærlig måte fortsette å motta arbeidsledighetstrygd eller en lignende støtte. Han vet at Bibelen ikke godkjenner uærlighet eller dovenskap. Den oppfordrer en til å utføre et ærlig arbeid. — Ef. 4: 28; Pred. 3: 22.

Hvis en kristen på grunn av omstendigheter som han selv ikke er herre over, lever av det han får gjennom en eller annen offentlig trygdeordning, bør han gjøre forstandig bruk av de penger han får. De er blitt utbetalt for at han kan få sitt behov dekket, og bare fordi han er i økonomiske vanskeligheter, ikke for at han kan få tilfredsstilt et ønske om å skaffe seg unødvendige luksusgjenstander.

Til sine tider erklærer myndighetene et spesielt område for katastrofeområde fordi det er blitt herjet av flom, jordskjelv eller andre naturkatastrofer, og de treffer tiltak for å hjelpe de nødlidende og gi dem det de trenger. Det kan være at disse menneskene trenger forsyninger av mat og andre ting, og det kan være at noen av dem er kristne. Under slike omstendigheter ville det være riktig av en kristen å ta imot den hjelp myndighetene gir. En sann kristen må ikke benytte seg av slike tiltak på en urett måte, men alltid ha klart for seg at han bare må ta imot hjelp hvis han virkelig trenger den. Trofaste tjenere for Gud vil bestrebe seg på å «fare rett fram i alle stykker». — Heb. 13: 18.

Myndighetene kan imidlertid iverksette visse ordninger som folk er berettiget til å få nyte godt av enten de er nødlidende eller ikke. Dette kan innbefatte forskjellige former for sosialtrygd, legehjelp, arbeidsledighetstrygd eller alderstrygd. De som ifølge loven er berettiget til å få en slik økonomisk støtte, kan naturligvis ta imot den.

    Norske publikasjoner (1950-2026)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2026 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del