Etterlign det gode

BARN har lett for å etterligne andre. Når de leker mor og barn eller leker at de gjør de samme ting som de ser foreldrene gjør, kan de på grunn av sin livlige fantasi lett late som om de er voksne. Denne tilbøyelighet de har til å etterligne andre, kan enten være til gagn eller til skade for dem, for det kommer an på hvilke eksempler de velger å etterligne. Filmbanditter og andre dårlige mennesker som mange barn med levende interesse ser på fjernsyn og på kino, er så visst ikke noen gode eksempler for dem. Den kjensgjerning at noen barn har etterlignet den slags mennesker, har ført til at de er blitt ungdomsforbrytere, og ungdomsforbryternes herjinger og voldshandlinger er velkjent i byer over hele verden. Hvor mye bedre hadde det ikke vært for dem om deres foreldre hadde veiledet dem slik at de kunne ha etterlignet gode eksempler! Det kreves da selvfølgelig at foreldrene må velge ut de fjernsynprogrammer og kinostykker som barna skal få se. Det kreves at de må hjelpe barna til å velge de rette lekekamerater eller venninner, og det kreves at foreldrene selv må sette det rette eksempel for barna.

Barna etterligner svært ofte foreldrenes oppførsel og måte å tale på. Hvis foreldrene fører en skitten tale, vil barna sannsynligvis føre en skitten tale. Hvis foreldrene røyker, vil sannsynligvis barna røyke. Hvis foreldrene er uærlige, vil sannsynligvis barna også være uærlige. Hvis foreldrene lyver, vil barna gjøre det samme. Ved at foreldrene setter et godt eksempel både når det gjelder oppførsel og tale, kan de øve en gagnlig innflytelse på barna, som vil etterligne dem.

Barna kan også bli påvirket av ting som er populære blant andre barn, og som kan få dem til å etterligne fremtredende, verdslige personer, som er kjent for å gå med trange klær som vekker det sanselige begjær hos det annet kjønn, eller for å ha en oppsiktsvekkende hårfrisyre, men påpasselige foreldre kan hjelpe dem til å unngå å begå en slik alvorlig feil. Hvis foreldrene lærer barna å vise respekt for den gode veiledning som Guds skrevne Ord inneholder, vil det hjelpe barna til å avsky det onde og å etterligne det gode. Allerede mens barna er ganske små må foreldrene begynne å forme barnas tenkemåte slik at de får stor respekt for det som er godt.

Foreldre kan også komme til å falle i den fallgruve som består i å gjøre det som er populært, ved å følge mengden, som etterligner enkelte fremtredende personers tenkemåte og handlemåte. Foreldre kan således også etterligne andre, men det er nødvendigvis ikke så iøynefallende når de etterligner andre, som når barn gjør det. En som gjør forskjellige ting fordi «alle andre gjør det», eller fordi enkelte personer som blir ansett for å stå på toppen av den sosiale rangstige, gjør det, er en som etterligner andre, men etterligner han det gode?

En som har hatt hell med seg i forretningslivet, kanskje på andre menneskers bekostning, blir ofte beundret av dem som misunner ham hans framgang. De anstrenger seg derfor for å etterligne ham i håp om at de også skal oppnå slike rikdommer og en slik fremtredende stilling som han har oppnådd, og de begynner å bruke de samme hensynsløse framgangsmåter i forretningslivet som han gjør. Ved å etterligne et dårlig eksempel vil de i virkeligheten ikke oppnå det de håper på, men de vil få en dårlig moralsk standard som kan komme til å ødelegge dem for resten av livet.

Det er derfor med god grunn Bibelen gir oss følgende advarsel: «Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.» (1 Kor. 15: 33) Det å etterligne det dårlige eksempel som andre setter, er et resultat av at en har dårlige omgangsfeller. Hvis foreldrene ser at barnas moral blir utsatt for fare ved at barna omgås dårlige kamerater eller venninner eller beundrer umoralske fremtredende personer, bør de få dem til å forstå hvor tåpelig det er å etterligne den slags personer for å bli godtatt av mengden.

Akkurat som det er viktig for foreldre å kontrollere sine barns tilbøyelighet til å etterligne andre, er det også viktig for foreldre å kontrollere sin egen tilbøyelighet til å etterligne andre. En må være klar over at denne tilbøyeligheten gjør seg gjeldende, og den må kontrolleres på en slik måte at den er til den enkeltes beste. Hvis en har kunnskap om de rette prinsipper og moralnormer som finnes i Guds Ord, kan en være i stand til å kontrollere den på en forstandig måte. En som har en slik kunnskap, kan lett skjelne mellom et eksempel som det er verdt å etterligne, og et som ikke er det. Ved hjelp av denne kunnskapen er han i stand til å unngå den uforstandige handlemåte å følge mengden.

Hvor mye mer forstandig er det ikke å etterligne mennesker som elsker rettferdighet! Jesu Kristi apostler var slike gode eksempler. Da apostelen Paulus skrev til tessalonikerne, sa han: «I vet jo selv hvorledes I bør etterfølge [etterligne, NW] oss; for vi levde ikke utilbørlig iblant eder.» (2 Tess. 3: 7) Og i sitt brev til de kristne hebreerne skrev han: «Kom i hu eders veiledere, som har talt Guds ord til eder! gi akt på utgangen av deres ferd, og etterfølg [etterlign, NW] så deres tro!» — Heb. 13: 7.

Apostlene og de andre som tok ledelsen blant de første kristne, hadde en god oppførsel. Den var i samsvar med Bibelens lover og moralnormer. Den hadde en gagnlig innvirkning på de menneskene som var sammen med apostlene. Det var mye bedre for folk å etterligne apostlene enn å etterligne de fremtredende kunstnerne, feltherrene og statsmennene i Romerriket som levde et utsvevende liv.

Gud selv er det beste eksempel vi kan etterligne. Til tross for at menneskene har vært meget egensindige, har han vært langmodig ved å vise dem ufortjent godhet. Han har alltid elsket rettferdighet og hatet ondskap, men likevel har han tilgitt menneskene som har handlet galt. Hans villighet til å tilgi selv onde mennesker hvis de oppriktig angrer, er et enestående uttrykk for hans godhet. Han beskriver noen av sine egenskaper idet han sier: «[Jehova, Jehova] er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og sannhet.» (2 Mos. 34: 6, 7) Han er det beste eksempel som et menneske kan etterligne, eller som barn kan bli opplært til å etterligne.

I Bibelen kan vi finne mange andre gode eksempler som vi trygt kan stole på at det er gagnlig å etterligne, i stedet for å etterligne verdslige mennesker hvis moralske oppførsel og innstilling bare tjener til å gjøre vår tids moralske forfall enda større. Det vil være forstandig av oss å gi akt på Bibelens formaning: «Du elskede! ta ikke etter [etterlign ikke, NW] det onde, men det gode!» — 3 Joh. 11.