Spørsmål fra leserne
• Er det riktig av en kristen å ha som hobby å gjøre tryllekunster for sin fornøyelses skyld?
Det kan være at en person har som hobby å gjøre tryllekunster som ikke har noe å gjøre med virkelig magi eller demonisme. Det kan være at han simpelthen utfører taskenspillerkunster eller trikk som omfatter sansebedrag. Hvis en bare viser sin fingerferdighet uten å late som om det har noe med magi å gjøre, er det ikke noe å innvende mot en slik form for underholdning. Hvorvidt en kristen kan gi seg av med ting av en slik natur, er imidlertid noe en må tenke nøye over. En begynner kanskje med å gjøre enkle trikk, men dette kan føre til handlinger som enten en er klar over det eller ikke, er en etterligning av magiske kunster. Ved hjelp av forskjellige trikk kan en etterligne virkelig magiske kunststykker som blir utført av demoner, for eksempel sveving i luften, å flytte gjenstander på en mystisk måte, materialisasjoner ved hjelp av ektoplasma, og så videre. Slike ting kan føre til at onde åndemakter kommer inn i bildet, fordi en leker med ting som demonene virkelig gjør.
En opplevelse som en kvinne i London hadde, illustrerer faren ved å leke med noe som ligner det demonene driver på med. Hennes opplevelse ble fortalt av Nandor Fodor i boken The Haunted Mind. Denne kvinnen var meget interessert i magi og hypnotisme, og hun hadde en mengde bøker som omhandlet magiske kunststykker. Det heter videre i denne boken:
«Det bodde en ung gutt hos meg som var meget mottagelig for hypnose. Jeg tegnet en magisk sirkel, satte ham innenfor den og brakte ham i hypnotisk søvn. Så ba jeg ham å mane fram Djevelen! Gutten vred seg og skrek. Han var redd. . . . Det skjedde ikke noe under de første fem seansene. Men den sjette gangen skjedde det noe, og det skremte meg slik at jeg ble helt fra meg. Et lys kom til syne innenfor den magiske sirkelen. I en lys tåke var det to øyne — store som egg — som så på meg med et fryktelig, gjennomtrengende blikk, med et redselsfullt uttrykk. Med hes stemme spurte jeg hvem det var. Gutten svarte — med en fullstendig fremmed stemme — ’det Onde som du maner fram, taler til deg’. . . . Jeg var så redd at jeg skrek: ’Forsvinn og kom aldri tilbake! Jeg vil ikke la deg komme, jeg ønsker deg ikke!’ Lyset forsvant med en susende lyd, og alt ble normalt igjen. Men jeg var helt kritthvit, og i flere dager etterpå følte jeg det som om jeg hadde mistet all styrke. Gutten følte det på samme måte. Fire eller fem ganger følte han at en makt hadde forsøkt å vinne kontroll over ham.»
Det er meget farlig å leke med magiske kunster, selv om en bare imiterer dem, og det er det samme som å oppfordre demoner til å vise seg, slik de gjorde for en mann som holdt falske seanser, men som oppdaget at noen ganger gjorde han virkelig mediumistiske undere. — Clock Without Hands.
Noen ganger prøver de som gjør forskjellige trikk, å få andre til å tro at de gjør noe overnaturlig, noe magisk. På den måten kan de faktisk gjøre sitt til at de virkelig får vanskeligheter med demoner. Det er selvfølgelig ingen kristen som ønsker å gi seg ut for at han er i besittelse av overnaturlige krefter, eller å gi inntrykk av at han praktiserer babylonisk magi, som blir fordømt av Gud. (5 Mos. 18: 10, 14, NW) En kristen bør også tenke på at mennesker som kjenner ham og vet at han er en Guds tjener, kanskje ikke liker trikk som minner om magi. Noen av dem kan ta anstøt. En kristen vil derfor innse at det å ha som hobby å gjøre tryllekunster eller såkalte magiske trikk, er noe som ikke gagner. — Fil. 1: 10; 1 Kor. 6: 12.