Spørsmål fra leserne
● Mange millioner mennesker som bor i China og på andre steder, har aldri hørt budskapet om Riket. Vil disse menneskene bli bevart under ødeleggelsen av Babylon den store og Harmageddon-krigen, eller vil de kanskje få en oppstandelse senere? — H. S., USA.
Det er viktig å forstå hva Bibelen sier om den ødeleggelsen som skal komme ved enden på denne tingenes ordning. I sin lignelse om fårene og geitene viste Jesus at det ville finne sted et atskillelsesarbeid «når Menneskesønnen kommer i sin herlighet», og at menneskene ville bli skilt i to klasser, ’får’ og ’geiter’. (Matt. 25: 31—46) Atskillelsen av menneskene skulle blant annet finne sted på grunnlag av hvordan de reagerer på forkynnelsen av det gode budskap om det opprettede Riket. Dette forkynnelsesarbeidet blir i vår tid utført av Jehovas vitner. Jesus forklarte at de som tok imot budskapet og behandlet dem som forkynte det, på en vennlig måte, ville bli skilt ut som ’får’ og få «evig liv». Resten av menneskeheten, som ikke tok imot budskapet som ble forkynt, og ikke ga dem som forkynte budskapet om Riket, noen støtte, ville bli stemplet som ’geiter’ og måtte dø, ikke bare midlertidig, men de skulle gå bort til «evig avskjærelse» (NW) når dommen ble fullbyrdet.
Noen mennesker som er klar over at millioner av mennesker skal bli oppreist fra døden og få anledning til å tjene Gud, undres på om de millioner av mennesker som lever nå, og som tydeligvis aldri har hørt budskapet om Riket bli forkynt, skal bli ødelagt for bestandig uten å ha fått høre om Guds hensikter. Det er sant at det nå ser ut til å være et stort antall mennesker som ikke har hørt budskapet om Riket. Ut fra det Bibelen sier, og ut fra forholdene i verden vet vi at vi lever i «de siste dager». Men vi vet ikke nøyaktig hvor mye mer som vil bli utført hva forkynnelsen av budskapet om Riket angår, før enden kommer. (2 Tim. 3: 1—5; Matt. 24: 3—13) Hvis noen ved slutten av den annen verdenskrig hadde sagt at budskapet om Riket skulle bli forkynt av over en million forkynnere i over 190 land, deriblant i kommunistiske land, ville mange hatt vanskelig for å tro det. Jehova har imidlertid velsignet sitt folk, og det er nettopp et så omfattende arbeid som nå blir utført. Hvis det er Jehovas vilje at dette budskap skal forkynnes personlig for de millioner mennesker som tydeligvis ennå ikke har hørt det, vil det bli gjort. Hvis han ønsker det, kan han sørge for at budskapet blir spredt på forskjellige måter som vi nå ikke kan tenke oss. Jesus forutsa at «dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme». (Matt. 24: 14) Vi kan være forvisset om at Gud vil sørge for at forkynnelsesarbeidet blir utført i den utstrekning han ønsker. Og når det er blitt det, vil «enden» komme.
De som svarer til «geitene», enten de bor i China eller på andre steder, vil så bli fordømt som «forbannede», og de får ikke overleve «enden» og komme inn i Guds nye tingenes ordning. Ettersom de går bort i den symbolske «ild» (i likhet med Djevelen og hans engler), vil deres straff være evig. De vil aldri bli oppreist fra døden. — Matt. 25: 41—46.
● På hvilket dyr red Jesus da han gjorde sitt inntog i Jerusalem? I Matteus 21: 7 omtales både en aseninne og en fole. — M. E., USA.
Til de disiplene Jesus sendte inn i Jerusalem, sa han: «Straks skal I finne en aseninne bundet og en fole hos den.» (Matt. 21: 2) Det var derfor både en mor eller eselhoppe og en fole som ennå var hos sin mor. Deretter leser vi i Matteus 21: 7 (NW): «De hentet eselet og dets fole, og de la sine ytterklær på dem, og han satte seg oppå dem.»
Vi blir hjulpet til å forstå hvilket av dyrene Jesus i virkeligheten brukte, hvis vi først leser den profetien han derved oppfylte. Profetien i Sakarias 9: 9 lyder slik: «Fryd deg storlig, Sions datter! Rop høyt, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til deg, rettferdig er han og full av frelse, fattig og ridende på et asen, på aseninnens unge fole [på et voksent dyr, eselhoppens sønn, NW].» Messias skulle derfor bruke et «voksent» hanndyr, «eselhoppens sønn».
Beretningene i Markus, Lukas og Johannes omtaler bare dette ene dyret, det som Jesus red på. De omtaler det enten som et «asen» eller som en «fole». Det var tydeligvis riktig å bruke begge disse uttrykkene om dette dyret. (Mark. 11: 2—7; Luk. 19: 30—35; Joh. 12: 14, 15) Det er interessant å legge merke til at både Markus og Lukas viser at folen var en som «ennå aldri noe menneske [hadde] sittet på». Selv om den var et voksent hanndyr, var den ennå ikke blitt skilt fra sin mor og brukt som ridedyr. Disiplene førte derfor både eselhoppen og dens fole til Jesus, men det var på folen han red.
Det blir fortalt at disiplene «la sine ytterklær på dem, og han satte seg oppå dem». Jesus satte seg ikke både på eselet og dets fole, men på de klærne som ble lagt på folen. Og deretter red Kristus inn i Jerusalem.