De frigjorde seg fra babylonisk religion
ET AV Jehovas vitner i New Jersey forteller om en familie som hadde vist en del interesse for Guds Ord, og som han pleide å besøke: «Disse menneskene følte virkelig avsky for de forhold som rår i verden, og de lengtet etter noe bedre, men de var så opptatt med foreningsarbeid innen det kirkesamfunn de tilhørte, at det var vanskelig å få startet et hjemmebibelstudium med dem. Jeg tenkte at min hustru kanskje kunne begynne å studere med hustruen, og at vi siden kunne oppfordre mannen til også å være med på studiet. Allerede på det andre studiet var herr C . . . til stede, og et ukentlig bibelstudium var dermed i gang. De gjorde gode framskritt og ble snart klar over at de virkelig lærte sannheten ut fra Guds Ord, Bibelen.
«Ettersom vi bor i utkanten av byen New York, har vi anledning til å besøke Selskapet Vakttårnets hovedkontor i Brooklyn, og et besøk der er virkelig en enestående opplevelse som er til stor oppmuntring. Vi mente at tiden nå var inne til at denne familien fikk se det enestående arbeid som blir utført der for å fremme Rikets interesser. Vi avtalte en dag. Selv om vi har besøkt Selskapets hovedkontor mange ganger, ser vi alltid fram til å komme dit igjen, og denne gangen kunne vi dessuten glede oss over å se hvor begeistret disse menneskene var over det de fikk se. Vi forsto med en gang at dette besøket ville føre til at de ble enda mer interessert i de sannheter som Jehovas vitner lærer. Litt senere var de til stede på et områdestevne, på minnehøytiden og på et spesielt foredrag. Fra nå av var familien regelmessig til stede på møtene i Rikets sal.
«Nå ønsket de imidlertid å følge oppfordringen i Åpenbaringen 18: 4 og bryte alle forbindelser med Babylon den store, den falske religions verdensrike, og de skrev derfor et brev og meldte seg ut av Metodistkirken. De var ikke tilfreds med bare å sende brevet i posten, men ønsket selv å gi det til presten. De ba ham derfor hjem til seg en kveld for å drøfte forskjellige ting med ham. De forberedte seg godt og passet på å ha klart for seg hvilke bibelske grunner de hadde for å melde seg ut av kirken.
«Møtet med denne metodistpresten styrket dem ytterligere i deres ønske om å frigjøre seg fra babylonisk religion. Presten kunne ikke forsvare seg. Da de pekte på at kirken var blitt en selskapsklubb, var han enig i dette og innrømmet at det var presteskapet som hadde skylden for det. Presten syntes at de gjorde vel i å studere Bibelen, og han mente at metodistene og Jehovas vitner hadde mange ting felles. De forsikret ham imidlertid om at dette ikke var tilfelle, og gjorde ham oppmerksom på flere babyloniske læresetninger som blir forkynt i hans kirke, men som ikke blir forkynt av Jehovas vitner, og som ikke finnes i Bibelen.
«Herr C . . ., som mens han var et medlem av kirken, hadde tvilt på at Bibelen er nøyaktig i sine uttalelser, fortalte presten at han nå hadde tillit til Guds Ord, og at han var overbevist om at Bibelen ikke er selvmotsigende. ’Men den motsier virkelig seg selv,’ svarte presten. Han viste således at han ikke trodde at Bibelen er autentisk, og familien ble ytterligere styrket i sin overbevisning om at den hadde handlet riktig da den meldte seg ut av kirken. Presten var ikke klar over at det at han ikke kunne forsvare sin tro eller ta et fast standpunkt for Bibelen som Guds sanne og pålitelige Ord, gjorde at han nå bidro mer til å hjelpe disse menneskene til å gjøre det som er rett, enn han hadde gjort i alle de årene da han hadde vært deres prest innenfor Babylon den store. Det var en prest som var tynget av tapet av to av sin kirkes støtter, som den kvelden forlot familien. Herr og fru C . . . hadde nå frigjort seg fra babylonisk religion, og ved et områdestevne nylig symboliserte de sin innvielse til Jehova Gud ved å bli døpt.»