Den sanne tilbedelse har framgang på Salomonøyene

DET er ikke mer enn 10 år siden det første Jehovas vitne kom til Salomonøyene for å forkynne det gode budskap om Guds rike. I 1958 var det fremdeles bare om lag 10 Rikets forkynnere på alle disse øyene. Men i løpet av de årene som har gått siden da, har denne gruppen stadig vokst, og i mai 1964 hadde den et høydepunkt på 366 aktive forkynnere!

For en tid siden hadde disse ivrige øyboerne den glede å kunne gjøre forberedelser til et av stevnene med mottoet «Det evige gode budskap». Forkynnerne i den vesle landsbyen Magi på øya Malaita var verter for stevnedeltagerne. De var lykkelige over å få dette privilegiet og arbeidet i flere måneder i forveien for å sørge for at deres brødre skulle få både god mat og gode losjier.

De dyrket en stor åker utelukkende for å skaffe matvarer til kafeteriaen. Kvinnene tok opp over 7000 søtpoteter, og etter å ha vasket dem i en bekk bar de dem til stevneplassen. Dette måtte sikkert være nok til alle, trodde de. Men da det stadig strømmet flere mennesker til, måtte de ta enda en tur til åkeren. Da stevnet var over, var alle matvarene spist opp, innbefattet ekstraforsyninger som stevnedeltagere fra andre steder hadde brakt med seg.

Mennene var også travelt opptatt med forberedelsene til stevnet. De bygde sovesaler, for det var tydelig at det ikke ville være mulig å innlosjere alle som var ventet til stevnet, i private hjem. Men hvor hadde de fått idéen til slike sovesaler? Jo, i filmen «Den nye verdens samfunn i virksomhet» hadde de sett de sovesalene som de afrikanske brødrene hadde bygd til sine stevner. Med dem som mønster bygde øyboerne sine sovesaler av peler og sagopalmeblad, som de heftet sammen ved hjelp av villvin, som de hentet i jungelen.

Hvor overrasket ble de ikke da det viste seg at allerede før stevnets første dag var alle plasser opptatt! Det var imidlertid ingen som ble foruroliget på grunn av dette. Nei, alle ønsket de nyankomne hjertelig velkommen og meldte seg straks til frivillig tjeneste for å bygge enda en sovesal. Før frokost, da den tropiske heten ennå ikke hadde begynt å gjøre seg gjeldende, satte en gruppe i gang med å samle byggematerialer, og i samarbeid med mange villige hjelpere greide de å fullføre en bygning på 15x4,5 meter tidlig på ettermiddagen.

Stevnet ble holdt i Rikets sal. Til tross for at salen var blitt utvidet for anledningen, var den overfylt fra første stund. Det var bemerkelsesverdig at det var 500 til stede på det første møtet, det vil si nesten 200 flere enn det totale antall vitner på alle øyene! Hvor lykkelige var ikke de frivillige arbeiderne over å kunne rive ned veggene og gjøre taket av sagopalmeblad enda større! De felte også noen trær og skar dem opp i passelige lengder for å bruke dem til benker. Etter hvert som stevnet skred framover, viste det seg at disse forberedelsene som var blitt gjort i siste øyeblikk, var til stor nytte, for under det offentlige foredraget var det hele 675 mennesker til stede!

Denne store tilhørerskaren besto av melanesiere som talte mange forskjellige språk, og det var også mennesker fra Australia, Canada, Indonesia, Litauen, New Zealand, Pakistan og Sverige til stede. Omkring 60 vitner fra byen Honiara på øya Guadalcanal chartret et skip til turen. En stor gruppe på om lag 200 menn og kvinner kom sammen med sine barn fra Malaitas nordlige kyst. Noen av dem gikk til fots i flere dager, og de måtte også ta seg fram med kano i åpen sjø for å kunne være til stede. Hele 13 av de 22 som ble døpt, var fra dette området.

Disse stevnedeltagerne hadde ikke reist lange avstander for å være til stede ved en selskapelig begivenhet. Nei, de hadde kommet for å ta til seg livgivende kunnskap om den sanne Gud, Jehova, og om hans Sønn Jesus Kristus. (Joh. 17: 3, NW) For å hjelpe dem til å gjøre dette ble det under alle foredragene gjort bruk av illustrasjoner på lerreter eller tavler, og etter hvert møte stimlet folk sammen rundt tavlene, som var stilt opp på plattformen, for å kopiere disse illustrasjonene.

Det er denne iver etter å lære Bibelens sannhet å kjenne og bli bedre Ordets tjenere som er årsaken til at den sanne tilbedelse har hatt så stor framgang på Salomonøyene. Da vi så disse menneskene pakke sine notisbøker ned sammen med sin bagasje og sette kursen hjemover, følte vi oss sikre på at det gode budskap om Guds rike ville bli kunngjort i enda større utstrekning i tiden framover.