Vær konsekvent
DET å være konsekvent er en god egenskap. Men ettersom vi alle er ufullkomne, har vi til sine tider lett for å være inkonsekvente.
Vi bør imidlertid bestrebe oss på å være konsekvente, for konsekvens betyr «overensstemmelse mellom prinsipp og oppførsel eller handlemåte; vedvarende troskap mot moralske og etiske normer i tanke og handling». Vi må med andre ord handle i samsvar med vår tale og ikke la oss forlede til å følge en handlemåte som er i strid med rette prinsipper. Skaperen, Jehova Gud, og hans sønn, Jesus Kristus, er konsekvente, og vi bør etterligne dem også i denne henseende. — Matt. 5: 48; Heb. 6: 18; 13: 8.
Ettersom inkonsekvens er en menneskelig svakhet, er det ikke overraskende å se at de som skriver om emnet, ofte taler nedsettende om konsekvens. «Vær ikke konsekvent, vær bare sannferdig,» sa engang en kjent, amerikansk jurist. Var det noe i det han sa? Ikke ifølge ordboken. Og en annen skribent skrev at «konsekvens er et stagnert sinns egenskap», som om en ikke kan ha framgang hvis en er konsekvent. Det er ikke tilfelle. Og en populær amerikansk essayist skrev for noen år siden: «En stor sjel kan simpelthen ikke være konsekvent.» Men er ikke naturlovene konsekvente? Jo, det er de, og de er et produkt av den største Sjel i universet. — Jer. 51: 14, NW.
Det er kanskje slik at noen taler nedsettende om konsekvens fordi de ikke ønsker å innordne seg under dens krav. En historiker forteller således at Thomas Jefferson, som av mange amerikanere blir betraktet som en demokratisk mann og en som i særlig grad elsket friheten, tydeligvis ikke så hvor inkonsekvent det var at han fordømte slaveriet på det strengeste og likevel hadde mange slaver selv. Jeffersons inkonsekvens viste seg også ved at han på den ene side sa at «en behøver ikke å frykte villfarelsen så lenge fornuften har frihet til å bekjempe den», og på den annen side forsøkte å gjøre universitetet i Virginia til en høyborg for sine unitariske religiøse idéer og sin republikanske politiske filosofi. — Annals of the American Academy of Political and Social Science for mai 1963.
Bibelen, menneskenes eneste sikre veileder, ser ikke gjennom fingrene med inkonsekvens og lar den ikke gå upåtalt. Nei, Bibelen fordømmer inkonsekvens på det sterkeste. Hvor ettertrykkelig viste ikke Jesus, Guds Sønn, hvor inkonsekvente de religiøse ledere på hans tid var! De hevdet at de var Abrahams barn, men de gjorde ikke Abrahams gjerninger. De hevdet at de trodde Moses, men hvis de hadde gjort det, ville de også ha trodd Jesus, for Moses hadde skrevet om Jesus. — Joh. 5: 44—47; 8: 39, 40.
Disse mennene hadde satt seg på Mose stol og underviste i hans lov, men praktiserte de det de forkynte? Nei, de var inkonsekvente. «De sier det, men de gjør det ikke,» sa Jesus. For enda tydeligere å vise hvor inkonsekvente de var, sa Jesus at de avsilte myggen og slukte kamelen. — Matt. 23: 2, 3, 24.
Apostelen Paulus var en lærd mann, men han talte ikke nedsettende om det å være konsekvent slik vår tids lærde er tilbøyelige til å gjøre. Han etterlignet Jesus og vendte seg med skarpe ord mot de jøder som var inkonsekvente: «Du som altså lærer en annen, lærer du ikke deg selv? du som preker at en ikke skal stjele, stjeler du? du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor?» — Rom. 2: 17, 21, 22.
I vår tid er det mye inkonsekvens, spesielt fra prekestolene. Mange som hevder at de er kristne prester, spotter Bibelens beretninger om skapelsen, vannflommen på Noahs tid og andre hendelser som Jesus henviste til som historiske. Sa ikke Jesus dessuten at «ditt ord er sannhet»? Og det som var Guds skrevne Ord på Jesu tid, besto av de hebraiske skrifter. — Joh. 17: 17; Matt. 19: 3—6; 24: 37—39.
Det er imidlertid ikke bare presteskapet som unnlater å være konsekvent. Mange mennesker skryter høylytt av hvor patriotiske de er, og de gir seg mine av det ved å vifte med flagg, hilse flagget, synge nasjonalsanger og feire nasjonaldager. Deres sanne karakter kommer imidlertid fram når en ser hvordan de prøver å snyte sitt land når de skal betale skatt.
Foreldre kommer også ofte til kort når de skal være konsekvente overfor sine barn. De advarer sine barn om at de vil bli straffet hvis de gjør det eller det, men når så barna går av sted og gjør det likevel, ignorerer foreldrene det. Eller kanskje en mor eller far en dag straffer sitt barn fordi det har gjort noe galt, og så en annen dag lar barnet gjøre akkurat det samme uten å straffe det. Og noe som kanskje er aller mest alvorlig, er når foreldrene sier til barnet at det ikke må lyve, stjele, fare med sladder og så videre, og barnet så ser og hører at foreldrene gjør nettopp disse tingene.
Hva er det som får folk til å være inkonsekvente? Det kan simpelthen være likegyldighet, eller kanskje det er selviskhet. Det siste er vel sannsynligvis grunnen i de fleste tilfelle. Grunnen kan imidlertid også være den at de ikke har eller ikke kjenner til noen faste og sunne retningslinjer som de kan følge.
Menneskenes skaper, Jehova Gud, har gitt menneskene en sikker veileder, nemlig sitt Ord, Bibelen. Den ble gitt oss for at den skulle være ’en lykte for vår fot og et lys for vår sti’. Den er full av gode råd som kan anvendes i alle livets situasjoner og forhold. Den viser på den ene side at det er Jehova ’vår Gud vi skal tilbe, og ham alene vi skal tjene’, og på den annen side at ’alt det vi vil at menneskene skal gjøre imot oss, det skal også vi gjøre imot dem’. — Sl. 119: 105; Matt. 22: 37—39; 4: 10; 7: 12.
Bibelen viser dessuten at vi også bør være konsekvente når det gjelder å følge en rettferdig handlemåte. Det gjør den ved å inngyte frykt for Jehova, for frykt for Jehova er begynnelsen til visdom og betyr å hate det som er ondt. Hvis en er konsekvent i denne henseende, vil en komme i et godt forhold til Skaperen, Jehova Gud, og til sine medmennesker. En vil få fred i sinnet og bli lykkelig både nå og i framtiden, da en vil få leve et endeløst liv i den fullkomne, nye tingenes ordning som nå er nær. Kravet om å være konsekvent utgjør en utfordring, men hvis vi gjør vårt beste for å møte denne utfordringen, vil vi bli lykkelige.