Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • w66 15.11. s. 526–527
  • Efesos — en storby i Asia

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Efesos — en storby i Asia
  • Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1966
  • Lignende stoff
  • Livet i det gamle Efesos
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1983
  • Der sann tilbedelse og hedendom støtte sammen
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2004
  • Efesos
    Innsikt i De hellige skrifter, bind 1
  • Artemis
    Innsikt i De hellige skrifter, bind 1
Se mer
Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1966
w66 15.11. s. 526–527

Efesos — en storby i Asia

FORTIDENS Efesos, som hadde en befolkning på minst en kvart million mennesker, var en av Asias mest berømte byer. I betydning kunne den måle seg med Antiokia i Syria og Alexandria i Egypt. Det var i første rekke på grunn av sin handel og religion at den hadde en slik framskutt stilling.

Fordi Efesos hadde en god havn og lå ved den viktigste handelsveien fra Roma til Østen, var det alltid en livlig handelsvirksomhet der. To store veier gikk østover fra byen, den ene mot nordøst gjennom Galatia og den andre gjennom Ikonium og Tarsus-fjellene. Den sistnevnte ble forent med veiene til Antiokia i Syria og til elven Eufrat. Havnebyen Efesos var også knyttet til den veien som gikk langs kysten fra Smyrna til Milet, to byer som lå henholdsvis nord og sør for Efesos. Som følge av sin sjøhandel hadde byen forbindelse med Roma i vest, og ved hjelp av de ovennevnte veiene hadde den forbindelse med store deler av Asia, ja, selv med et så fjerntliggende land som Mesopotamia.

Som følge av at den lå ved elven Kaystros og bare om lag fem kilometer fra Egeerhavet, og fordi den hadde en god havn, var den i flere hundre år det viktigste handelssenter i Asia. I tidens løp gikk det imidlertid gradvis tilbake med handelen, for havnen ble oppgrunnet av slam som elven førte med seg. Allerede i det første århundre begynte dette å bli et problem. Opp gjennom århundrene er det blitt avleiret så mye slam at Efesos i vår tid ligger over 11 kilometer fra havet. Det at det ble slutt på byens sjøhandel fordi dens havn ble oppgrunnet, førte til at den ble en utdødd by, en ruinhaug.

Det at det bodde så mange mennesker i Efesos, og at det var en strøm av reisende som dro igjennom byen, gjorde den til et sted som egnet seg godt til å utbre kristendommen. Paulus, en av Jesu Kristi apostler, var klar over dette, og derfor vigde han denne byen større oppmerksomhet enn noen annen by som han besøkte på sine misjonsreiser. I tre år oppholdt han seg der og forkynte Guds Ords livgivende sannheter. Her kunne han tale til mennesker fra mange kultursamfunn, for i denne byen, som var for Asia hva Roma var for Vesten, var jøder, grekere, romere og orientalere samlet.

I tillegg til at Efesos var Asias viktigste handelssenter, var denne byen også et berømt religiøst senter. Den var så kjent for sine trolldomskunster at greske og romerske skribenter omtalte magiske formler som «efeseres skrifter». Det praktfulle templet for Artemis eller Diana som lå innerst i byens havn, var berømt overalt i oldtidens verden og ble betraktet som et av oldtidens sju underverker. Efesos ble kalt «Vokteren for Artemis’ tempel», et navn byen ikke bare hadde fått på grunn av dette praktfulle templet, men også på grunn av at efeserne la stor nidkjærhet for dagen i tilbedelsen av Artemis. Disse faktorene bidro til at byen fikk større betydning, og til at mennesker fra mange deler av oldtidens verden ønsket å besøke den.

Artemistemplet var en imponerende bygning av sedertre, sypress, hvit marmor og gull. Dyktige kunstnere og håndverkere arbeidet på det i 220 år. Det var så hellig at en kunne oppbevare skatter i det uten å behøve å frykte for at de skulle bli stjålet. Folk på stedet, ja, også mennesker fra andre steder, innbefattet konger, brukte det som en slags bank hvor de oppbevarte sine verdisaker. Gaver av gull og sølvstatuer av gudinnen ble gitt til templet, noe som førte til at de store rikdommene i templet stadig økte.

En inskripsjon som ble funnet av arkeologer under utgravningen av Efesos, beretter om hvordan en mann som het Vibius Salutaris, ga en gave som besto av 29 statuer av sølv og gull, til gudinnen. Den ruten som prosesjonen hadde fulgt da gaven ble gitt, var beskrevet i inskripsjonen, og dette hjalp arkeologene til å finne templet. Da alteret ble gravd fram ved begynnelsen til det 20. århundre, ble det funnet en stor samling av statuer som forestilte gudinnen, og de var laget av bronse, gull, sølv og elfenbein. I betraktning av at det ble gitt slike gaver til templet, kan vi forstå hvorfor håndverkerne i Efesos ble meget fortørnet da de så at kristendommen vant terreng der. I Apostlenes gjerninger 19: 24—28 blir det vist hvordan de følte det:

«For en mann ved navn Demetrius, en sølvsmed, som arbeidet Diana-templer av sølv, og som hjalp kunstnerne til en ikke liten inntekt, sammenkalte disse og de arbeidere som syslet med dette, og sa til dem: I menn! I vet at av dette arbeid har vi vår velstand, og I ser og hører at ikke bare i Efesos, men i nesten hele Asia har denne Paulus ved sine overtalelser forført en stor hop, idet han sier at de ikke er guder de som arbeides med hendene. Nå er det ikke bare den fare for oss at denne håndtering skal komme i vanrykte, men også at den store gudinne Dianas tempel skal bli regnet for intet, og at det skal bli gjort ende på hennes storhet, som hele Asia, ja hele jorderike dyrker. Da de hørte dette, ble de fulle av vrede og ropte: Stor er efesernes Diana!»

Et annet interessant trekk i forbindelse med Artemistemplet var at det var et fristed for forbrytere som flyktet dit. De kunne ikke bli arrestert så lenge de oppholdt seg innenfor et område som strakte seg om lag en kilometer fra templet i alle retninger. Det var alminnelig at en hadde et fristed for forbrytere ved en rekke hedenske, greske templer.

Når vi forstår hvilken stor betydning Efesos hadde som senter for handel og religion, er det lettere å forstå hvorfor apostelen Paulus oppholdt seg så lenge der. En sterk, framgangsrik kristen menighet kunne utføre et meget effektivt arbeid der, hvor mennesker fra alle kanter av oldtidens verden møttes. Menighetens nidkjære forkynnelse ville føre til at den stadige strøm av reisende mennesker som dro igjennom Efesos, fikk høre om de kristne sannheter, og de ville så ta dem med til andre steder.

I vår tid er Efesos en ruinhaug, en by som har vært utdødd i lang tid. De som nå reiser gjennom den, kan se restene av dens berømte tempel, dens store stadion, dens teater og torg, men på grunnlag av det de kan se, er det vanskelig for dem å tenke seg at denne byen en gang kanskje var Asias største hovedstad.

[Bilde på side 526]

Templet for efesernes Diana

    Norske publikasjoner (1950-2026)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2026 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del