«Den gylne regel» — et tegn på visdom
I COLUMBIA Heights i Brooklyn kunne en tidlig i fjor vinter se en middelaldrende mann skynde seg bort til bilen sin idet en politimann festet en grønn lapp på bilen hans på grunn av gal parkering. Mannen ble høyst fortørnet og ga sine følelser luft ved å komme med en flom av sinte, ubeherskede ord, som politimannen imidlertid ignorerte idet han gikk videre. Hva hadde bileieren oppnådd ved dette utbruddet? Det eneste han oppnådde, var å bli enda sintere og gjøre det ubehagelig for politimannen.
Hvor annerledes var ikke den oppførsel som ble vist av en engelsk misjonær i Lagos i Nigeria! En dag da han kom bort til sin parkerte bil, sto det en mørkhudet politikonstabel der, og han irettesatte ham fordi han hadde parkert bilen ved et skilt som viste at parkering var forbudt, et skilt som imidlertid var blitt satt opp bare noen få dager tidligere. Konstabelen ba om å få se misjonærens identifikasjonspapirer, og mens han skrev ned opplysningene, fortsatte han å komme med en strøm av ord om hvor alvorlig overtredelsen var.
Plutselig så konstabelen opp, og med et forundret uttrykk i ansiktet spurte han: «Hvorfor skjeller De meg ikke ut?» Misjonæren svarte: «Hvorfor skulle jeg det? De utfører jo bare Deres arbeid.» Nå så konstabelen temmelig nysgjerrig på ham og spurte: «Og hva er så Deres arbeid?» «Jeg er misjonær, et av Jehovas Vitner,» var svaret. Konstabelen hadde tydeligvis ikke ventet et slikt svar, og stemmen hans fikk straks en annen tone. I samtalens løp begynte de å snakke om Bibelen, og det hele endte med at de to skiltes som venner etter at de først hadde avtalt at misjonæren skulle studere Bibelen sammen med konstabelen. Det førte tydeligvis til gode resultater at misjonæren behandlet konstabelen på samme måte som han selv ville ha ønsket å bli behandlet.
Hvor lett er det ikke å glemme at en konstabel, en oppsynsmann eller en dørvokter kanskje er fullstendig klar over hvordan du føler det, og ikke er det minste glad over å utføre sin plikt, for eksempel å håndheve visse restriksjoner og bestemmelser eller å gi bot for gal parkering eller et annet brudd på trafikkreglene! Han har ikke noe lett arbeid. Skjell ham ikke ut fordi han utfører sin plikt, og prøv ikke å presse ham til ikke å gjøre det. Hvorfor ikke i stedet gjøre det lettere for ham ved å vise ham respekt og være høflig og hensynsfull, for er det ikke slik du ville ønske å bli behandlet hvis du var i hans sted? Når du gjør det, vil du ikke bare gjøre det lettere for ham, men du gjør det også hyggeligere for deg selv. Vi kan ikke glede andre uten selv å føle glede ved det, og vi vil da også kunne bli møtt med vennlighet til gjengjeld.
Ja, det å følge den såkalte gylne regel: «Og som I vil at menneskene skal gjøre imot eder, så skal og I gjøre imot dem,» er ikke bare det eneste rette og rettferdige, kjærlige og vennlige å gjøre, men det er også det mest forstandige. Ja, Jesus, som ga menneskene en meget positiv «gyllen regel», påpekte nettopp dette da han i samme forbindelse sa: «Gi, så skal eder gis! et godt, stoppet, rystet, overfylt mål skal gis eder i fanget; for med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.» — Luk. 6: 31, 38.
«Den gylne regel» kan hjelpe menneskene til å komme godt ut av det med hverandre. Menneskenes problem i denne forbindelse er det største problem de står overfor, noe som er blitt bemerket av slike vitenskapsmenn som Pitirim A. Sorokin ved Harvard universitet. Som det ganske treffende ble sagt i forbindelse med avisstreiken i New York: «Hvordan kan det være mulig at en sivilisasjon som er kommet så langt, kan plassere en mann i rommet, men ikke kan bygge opp tro og tillit mellom en arbeidsgiver og en arbeider?» — Wall Street Journal for 14. februar 1963.
Hvordan kan det være mulig? Det er mulig fordi menneskene i vår tid ikke har noen tro på verdien av å gjøre mot andre det de vil at andre skal gjøre mot dem. De mangler tro på Gud, og deres kortsynte selviskhet gjør dem blinde for den visdom som «den gylne regel» inneholder.
Det vil alltid vise seg at det er klokt å følge «den gylne regel». En kelner, ekspeditør eller selger som behandler sine gjester eller kunder på samme måte som han selv ville like å bli behandlet av dem, vil oppnå bedre resultater enn en som ikke gjør det. En gjest eller kunde som behandler kelneren, ekspeditøren eller selgeren slik han selv ville ønske å bli behandlet, vil sannsynligvis også få bedre behandling enn en som behandler slike folk som tjenere.
Dette prinsippet kan i særlig grad anvendes på ektepar, fordi de står i et nært og intimt forhold til hverandre. Jo mer omtanke, hensyn og hengivenhet den ene ektefellen viser den andre, desto mer vil sannsynligvis den andre gjengjelde dette. Når den ene part merker at den andre unnlater å vise omtanke eller hengivenhet, bør derfor han eller hun spørre seg selv: «Er det kanskje slik at jeg bare blir behandlet på samme måte som jeg behandler den andre?» Hvis begge ektefeller fulgte «den gylne regel», ville de aldri komme så langt at de gikk fra hverandre for å separeres eller skilles, og de ville heller ikke være utro mot hverandre. Det ville føre til at de virkelig ble lykkelige.
Foreldre må heller ikke overse dette prinsippet bare fordi Guds Ord krever at barna skal adlyde dem. Bibelen sier også: «Dere fedre, irriter ikke deres barn.» (Ef. 6: 4, NW) Hvis en far unødig irriterer sine barn, motarbeider han begge parters felles beste. Tidlig i 1963 ble det i amerikansk radio fortalt om en gutt i tenårene som hadde stukket sin far i hjel fordi han hadde gitt ham en irettesettelse. Det var tydeligvis den irettesettelsen som fikk begeret til å flyte over. Det er ikke slik å forstå at det at en er irritert, er noen unnskyldning for å myrde sin egen far, men hvis denne faren hadde tenkt over at han ikke burde irritere sin sønn unødig, hadde han utvilsomt vært i live fremdeles. Dette prinsippet kan for øvrig sies å gjelde for alle som det tilkommer å gi irettesettelser. Gi irettesettelser på en slik måte du selv ville ønske å få dem. Da vil du sannsynligvis kunne hjelpe den du irettesetter, og han vil fortsatt ha kjærlighet til deg.
Legg dessuten merke til at «den gylne regel» krever at du skal ta initiativet. Den sier ikke: ’Gjør mot andre det de gjør mot deg.’ Nei, den sier: ’Du skal gjøre mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg,’ uansett hva de kanskje gjør. Dette er virkelig visdom, guddommelig visdom. Følg denne regel, og du vil bli tilfreds og lykkelig.